Sions vises protokoller
Basisdoktrine
>1. Grunntankene for vårt forbund har jeg sammenfattet både i sin alminnelighet og i det enkelte, uten å innlate meg på vitenskapelige betraktninger
>2. Jeg ønsker å skildre vår lære og vårt system slik det vil ta seg ut både for oss og for vår motpart, Goyim (dvs. ikke-jøder).
>3. Jeg slår fast at det finnes flere mennesker som er ledet av onde drifter enn det finnes mennesker hvor de gode egenskaper er fremherskende. De onde menneskene oppnår mer i statsstyret ved hjelp av makt og hensynsløshet enn ved hjelp av akademiske utredninger. Hvert eneste menneske streber etter makt. Hvert enkelt menneske vil være herre over sine beslutninger og sine handlinger. Hvert eneste menneske ville gjerne være diktator hvis han bare kunne bli det. Denne streben etter makt er så sterk at det vel knapt finnes et eneste menneske som ikke ville være villig til å ofre sin velferd dersom det kunne gi han personlige fordeler.
>4. Hva er det, inntil nå, som har holdt det bytteetende dyret vi kaller menneske tilbake? Hva har vært målet for deres handlinger og deres vilje?
>5. Da de første samfunnene ble grunnlagt og strukturert ble folk utsatt for blind og brutal vold. Senere ble de utsatt for lover og regler. Disse to tingene er omtrent det samme hva vold angår. Lovens vold er bare mindre åpenlys. Jeg trekker derfor den konklusjonen at voldsbruk er en naturlov der den sterkestes rett gjelder.
>6. Den statsrettslige frihet er en tanke, et begrep, men ingen kjensgjerning. Denne tanke forandrer seg så snart det kommer an på å undertrykke folkets krefter, så snart det gjelder å tvinge et annet parti, som streber etter makten, i kne. Denne oppgaven blir vesentlig lettere dersom det andre partiet selv er smittet av det falske begrepet "frihet" og på grunn av denne uriktige forestillingen selv gir makten fra seg.
Dette er grunnlaget for vår læres seier: Når tøylene sleper langs bakken og det mangler styring, vil tøylesløsheten bare vare ved en kort tid, inntil en ny hånd griper tøylene og holder fast ved dem. Folkets blinde masse kan ikke være uten styre. Et nytt herrevelde vil tre inn i stedet for det gamle som ble berøvet sin kraft i liberalismens navn.
Gull
>7. I vår tid, hvor det er de liberale som hersker over staten, er gullets makt av avgjørende betydning. Det var engang en tid da gudstroen hersket. Frihetens begrep var ennå ikke utformet. Det var ennå ikke noen som hadde funnet på å utnytte det til sine egne formål. Hvis ikke et folk kan skaffe seg et fornuftig enevelde, så kan det ikke bestå, ikke engang for et kortere tidsrom, uten å falle sammen i tøylesløshet.
>8. I dette øyeblikk opptrer de indre stridigheter, som snart utarter til arbeidskamper i næringslivet. I løpet av disse kampene blir regjeringen styrtet, og litt etter litt kommer pøbelen til makten. Hvis en regjering er under påvirkning av indre omveltninger, eller hvis den på grunn av de kaotiske interne tilstander blir prisgitt en ytre fiende, er den dømt til undergang. Da er den i vår makt. Pengenes makt, som vi alene rår over, vil da rekke regjeringen en reddende hånd. Den er nødt til å klamre seg til dette halmstrået enten den vil eller ikke, for ikke å synke redningsløs i avgrunnen.
>9. Jeg vil spørre dem som ut fra et liberalt synspunkt mener at slike overveielser er usømmelige: "Når et land har to fiender, og når anvendelsen av umoralske kampmidler er tillatt brukt mot den ytre fienden - for eksempel hemmeligholdelse av ens egne hensikter, et plutselig overfall om natten, eller angrep med overveldende styrke - kan en da si at det er utillatelig og usømmelig å bruke disse midlene mot den største fienden? Den fienden som ødelegger samfunnsordningen og næringslivets velstand?"
>10. Men kan det sunne, og konsekvent tenkende menneske håpe på å kunne regjere folkemassene med forstand, hvis han bare bruker fornuftsgrunner og vennlig tale til dem, mens han gir dem muligheter for å ta til orde mot ham? Kan en tenke seg at et halvveis ulydig folk skulle bli føyeligere ved slike midler? Hvis en utelukkende ville innskrenke seg til alle slags små midler: gamle vaner, overleveringer, følelser og sentimentale læresetninger. Da ville folkemassene føle seg frastøtt og ville ikke vite av en slik regjering. Massen er nemlig ikke mottagelig for en forstandig formaning.
Massens handlemåte være avhengig av et tilfeldig eller kunstig sammensatt flertall. Dette flertallet har ingen forståelse av statskunstens vanskelighet og derfor lar den seg lett lede til de tåpeligste beslutninger. Dette skaper igjen kimen til lovløshet i staten.
>11. Politikk har ikke det minste med moral å gjøre. En hersker som vil styre ved hjelp av lover og idealer, forstår overhodet ingenting av statskunsten og sitter derfor heller ikke særlig trygt på sin trone. Den som vil regjere må arbeide med list og sluhet, ondskap og forstillelse.
Høye moralske egenskaper som åpenhet, ærbarhet og ærlighet er uforenlig med virkelig statskunst. Slike egenskaper styrter den beste fra tronen, så snart fiender bruker andre og i sannhet mer virksomme midler. Disse moralske verdiene kan gjerne være kjennetegn på, og grunnlov for, Goyim’s land og riker. Vi må imidlertid aldri på noen måte arbeide med slike gale midler.
Makt er Rett
>12. Vår rett ligger i vår styrke. Uttrykket "styrke" er et begrenset, aldri allmenngyldig begrep. I og for seg betyr ikke ordet mer enn: "Gi meg hva jeg vil ha slik at jeg klart og tydelig kan vise hele verden at jeg er sterkere enn dere".
>13. "Hvor begynner retten? Og hvor opphører den?
>14. I en stat hvor makten misbrukes, hvor lovene og herskeren er blitt upersonlige på grunn av liberalismens tallrike rettigheter, der skaper jeg en ny rett: Med den sterkeres rett vil jeg styrte meg over alle innretninger, legge min hånd på lovene, omdanne alle myndigheter og bli herre over dem som av liberalisme frivillig har gitt oss retten til sin makt.
>15. I våre dager, da alle makter og stater vakler, er vår makt så meget mer uovervinnelig, fordi den er usynlig. Derfor vil den forbli ubrytelig inntil den tid kommer, hvor den er blitt så sterk at ingen voldsdåd fra andre lenger kan undertrykke den.
>16. Det onde som vi nå legger grunnen til vil få et resultat som er av det gode, nemlig en urokkelig sterk, frimurerdominert regjering. Denne regjeringen vil gjenopprette den jevne regelmessigheten i folkets tilværelse. En regelmessighet som liberalismen har forstyrret. Hensikten helliger midlet. Derfor vil vi i våre planer ha oppmerksomheten mindre henvendt på det gode og rettferdige enn på det nødvendige og det nyttige.
>17. Foran oss ligger en plan som er oppsatt etter alle krigskunstens regler. Denne planen kan ikke fravikes uten å risikere at mange århundrers arbeid blir ødelagt.
>18. For å kunne nå målet for våre felles anstrengelser, må vi lære oss å forstå massens mindreverdighet, dens ustadighet og dens ulydighet. Vi må forstå massens udyktighet når det gjelder å begripe spørsmål som vedrører statens liv, selv spørsmål som angår deres egen velstand. Vi må forstå at den store folkemassen er blind, fullstendig uten forstand, uten dømmekraft, og at den viljeløs vakler snart mot høyre og snart mot venstre. En blind kan ikke lede blinde, uten å føre dem til avgrunnen. Derfor kan ikke medlemmer av massen, ikke engang de "kloke" fra folket, noen gang opptre som førere i statskunst, selv om de i og for seg er begavet og i besittelse av skaperevne. Selv om de skulle ha forstand i et visst monn, egner de seg ikke til forkjempere og ledere for massen. De vil ikke kunne oppnå noe annet enn å forderve hele folket.
>19. Bare en person som fra barnsben av er oppdratt til å herske, kan gjenkjenne de store hovedlinjene i statskunsten og handle etter dem.
>20. Et folk som blir overlatt til seg selv - det vil si til oppkomlinger fra massen, - ødelegger sin egen struktur og oppbygning gjennom partistrid, gjennom kampen om makten i de ledende stillinger, gjennom jakten etter ære og berømmelse, og gjennom alle de uroligheter og strømninger som springer ut av dette. Er det mulig at massen kan bedømme en sak rolig og saklig og uten forutinntatthet, og er den i stand til å lede landets skjebne, som jo ikke på noen måte kan skilles ut fra rent personlige interesser? Kan de forsvare riket mot ytre fiender? Det er jo vanvidd å tenke seg dette, for når statstanken blir fordelt på så mange personligheter, så mange hoder, mister den sin helhet og blir vaklende og maktesløs.
Vi er Herskere
>21. Bare under ledelse av en eneherskende personlighet kan statsledelsen bli gjennomført i full klarhet og i god orden. Bare da kan statsapparatet arbeide rolig. Herav følger at den beste statsform for å sikre et folks vel, er den som legger ledelsen på en ansvarlig personlighet. Uten ubetinget makt kan ingen stat bestå på et fast grunnlag. Denne makt hviler ikke på massene, men på deres kalte fører. Han kan være hvem han vil. Massene består av barbarer, som ved enhver anledning viser sin råhet og sitt barbari. Men så snart massene river friheten til seg henfaller de til lovløshet, som i og for seg er den høyeste grad av barbari.
>22. Se på de fulle menneskene, som er beruset av alkohol. Disse menneskene trodde de hadde rett til umåtelige nytelser, en rett som de forbandt med begrepet frihet. Dette skal vi avholde oss fra. Disse folk er beruset av vin, deres ungdom er ødelagt av humanisme og av tidligere laster. De blir forledet til disse lastene av våre betrodde folk: av forvaltere og lærere, av tjenere og guvernanter i rike hjem og i oppdragelsesanstalter, og likedan av våre kvinner på fornøyelsessteder og i de offentlige hus. Til disse teller jeg også de såkalte "damer av det gode selskap" som frivillig etterligner eksemplet på last og praktsyke.
>23. Vårt kjennetegn er: "Makt og bakveier!" Bare makten kan gi seier i statsrettslige spørsmål, og det er svært viktig at en får forbindelse med og makt over personer som har noe å si i staten. Makten er grunnlaget, men list og sluhet virker som maktmidler overfor regjeringer som ikke er villige til å legge sin trone foran føttene til representanter for en eller annen ny makt. Dette middel er det eneste som kan føre til det målet vi streber etter. Derfor avstår vi ikke fra å bruke bestikkelser, bedrag eller forræderi, så sant det tjener våre hensikter. I statskunsten må en være så klok at en ikke viker tilbake for selv de mest raffinerte midler, hvis en derved kan oppnå underkastelse og makt.
>24. Vårt rike, som skal bygges på fredelig erobring, vil komme til å erstatte krigens redsler med mindre merkbare, men desto mer virksomme straffer. Det må opprettes redselsvelde og terror for å tvinge folkene til blind og ubetinget lydighet. En streng og ubønnhørlig terror er statsmaktens beste vern og støtte. Vi må holde fast ved bruken av makt og list, ikke bare på grunn av fordelene, men vesentlig i pliktens navn og for seierens skyld. Slik som de alminnelige regnemetoder gjelder til sitt bruk, slik gjelder i dette spørsmålet læren om anvendelsen av alle nødvendige midler. Men det dreier seg ikke bare om den vitenskapelige tolkning av midlene, men fremfor alt om deres hensynsløshet og ubønnhørlige anvendelse, slik at vårt herredømme og vår overlegenhet kan bli sikret. Det er tilstrekkelig å vise at vi er ubønnhørlige, og at vi vil tiltvinge oss lydighet.
Vi skal gjøre slutt på Friheten
>25. For lenge, lenge siden var vi de første til å rope på: "Frihet, Likhet, Brorskap!" Det er ord som siden er blitt gjentatt uendelig ofte ved de forskjelligste uroligheter og omveltninger. Det kan ha vært i den ærlige hensikt å bringe verden til virkelig velferd, å skaffe den sanne, personlige frihet. Det kan også ha vært for å tilfredsstille folkemassens begjær. Selv de forstandigste og klokeste Goyim har ikke greid å erkjenne disse ordenes egentlige selvmotsigelse. De har ikke innsett at i naturen finnes det verken frihet eller likhet. Hele naturen er preget av kreftenes ulikhet, og likeledes av egenskapenes ulikhet. Naturen er underkastet evige lover.
Det er klart at folkemassen er en blind makt. Men også de oppkomlingene som er blitt utvalgt av massen er like blinde som massen selv. En innviet kan regjere selv om han er en tosk, men den uinnvidde kan ikke forstå noe av statskunsten selv om han er et høyt utdannet menneske. Alle disse tingene glemmer Goyim. Denne innvielse var imidlertid grunnloven som de fyrstelige regjeringene hvilte på. Den ble nedfelt i generasjoner fra far til sønn, slik at bare herskerhusets medlemmer kjente til det. Derfor kunne de heller ikke bli forrådt av noen utenfor familien. Etter som tiden gikk mistet en forståelsen av denne overdragelsen av statskunstens sanne innhold og dette førte til at vår sak hadde fremgang.
>26. Fra alle jordens hjørner førte ordene "Frihet, Likhet og Brorskap" store folkemasser til oss ved hjelp av våre hemmelige agenter som bar våre faner med entusiasme. Disse ordene var som ormer som gnagde på Goyims velstand. Overalt undergravde de freden og roen, sammenhengen og fellesskapsfølelsen hos de fremmede og ødela derved grunnlaget for deres herredømme.
Dere ser, mine herrer, følgene av dette, som har ført til vår saks triumf. Det gav oss muligheten til å spille ut vår største trumf: ødeleggelsen av adelens forrettigheter, eller bedre sagt, ødeleggelsen av det kristne adelsherredømmet. Dette adelsherredømmet har jo vært Goyims beste vern mot oss. På ruinene av den gamle blods - og slektsadel har vi satt opp en adel av våre dannede med vår pengeadel i spissen. Målestokken innen denne nye adelen ligger i rikdommen, i avhengigheten av oss og i de lærdommer som blir utbredt gjennom våre hemmelige utvalg.
>27. Vår seier ble ytterligere lettet ved at vi under utnyttelsen av de menneskene som vi kunne bruke, stadig spilte på de mest følsomme sider av den menneskelige forstand: På gulltørsten, på begjærligheten, på umetteligheten etter vinning. Hver enkelt av disse overordentlig utbredte menneskelige svakhetene er, hvis en griper det riktig an, egnet til å lamme besluttsomheten. De som er flinkest til å utnytte menneskenes svakheter har dermed mulighet til å underlegge seg sine medmenneskers vilje.
>28. Frihetsbegrepet gav oss anledning til å overbevise massene om at regjeringene ikke er annet enn representanter for landets eiere - nemlig folket selv - og at folket da naturligvis har rett til å skifte regjering på samme måte som en bytter hansker.
>29. Det er utskiftingen av folkevalgte representanter som har gitt oss muligheten til å gjenvelge de representantene vi ønsker å ha ved makten.
Protokoll nummer 2
Økonomisk krigføring er grunnlaget for det jødiske Herreveldet
>1. Økonomisk krigføring: For å nå vårt mål er det helt nødvendig at kriger ikke forårsaker forandring av landegrensene. Derved blir krigen en ren økonomisk affære. Dette vil medføre at nasjonene må erkjenne vår overlegenhet gjennom den hjelp vi yter. Begge parter vil bli avhengig av vårt internasjonale tusenøyede agentsystem som råder over ubegrensede ressurser.
Deretter kommer våre internasjonale rettigheter til å feie vekk all verdens lover og regler. Dette vil gjøre oss til herrer i alle land og vi vil herske over folkene på samme måte som personlige herskere regjerer over sine undersåtter.
>2. Administratorer og spioner: Vi velger selv våre administratorer blant folket. Vi vil velge de som har de sterkeste underdanige tendensene. De har ingen erfaring i statskunst og blir bare sjakkbrikker i hendene på våre kloke og erfarne rådgivere, som fra sin tidlige barndom er blitt særlig oppdratt til å beherske verden. Disse rådgiverne har studert statsvitenskap med spesielt henblikk på våre politiske planer, ved historiske studier og ved å iaktta de daglige foreteelser.
Goyim tar ikke lærdom av sine historiske granskninger, men følger slavisk de gamle uforanderlige teorier uten tanke på hva resultatet av dette kan bli. Vi behøver derfor ikke å ta dem med i våre beregninger. La dem hygge seg og drive på med sitt inntil tiden er inne. La dem leve videre i sitt forfengelige håp om nye atspredelser og i sine mimringer fra forgangen tid.
La dem innbille seg at disse teoretiske lover, som man har lurt inn på dem, er av umåtelig viktighet for dem. Med dette mål for øyet og ved hjelp av vår presse skal vi stadig understøtte deres blinde tro på disse lover. Intellektuelle Goyim vil sole seg i glansen av sin egen storartede lærdom. Uten å granske realiteten dypere vil de praktisere den kunnskap våre agenter har innprentet dem i den hensikt å utvikle deres hjerner i den retning vi ønsket.
>3. Ødeleggende utdannelse: Tro ikke at våre påstander bare er tomme ord. Vi har beredt grunnen slik at darwinismen, marxismen og nietzscheismen skulle bli en stor suksess. Slik ble det også. At disse menns vitenskapelige arbeider har hatt en tydelig demoraliserende virkning på Goyim's tenkesett må være klart for oss alle.
>4. For at vi ikke skal begå feiltagelser i vår politikk og vårt administrasjonsarbeid er det helt nødvendig at vi studerer og har for øye tankegangen hos samtidens nasjoner, deres karakter og tendenser. Vårt systems sterkeste side er dens anvendelighet overfor de nasjoner vi kommer i kontakt med. Den kan bare være fremgangsrik dersom dens praktiske anvendelse i dag er basert på fortidens erfaringer.
>5. Pressen: Pressen er i de nåværende regjeringers hender en stor makt og med pressens hjelp oppnår man kontroll over folkeopinionen. Pressen fremholder befolkningens vitale krav og fremfører dens klager, men skaper også rett som det er misnøye blant massene. Kravet om talefrihet fødtes i pressen. Men Goyim's regjeringer har ikke forstått å gjøre den rette bruk av denne makt. Det gjør imidlertid vi og den har blitt et av våre beste våpen.
GGjennom pressen har vi vunnet innflytelse, skjønt vi selv holdt oss i bakgrunnen. Takket være pressen har vi samlet sammen gull, selv om vi måtte betale det med strømmer av blod. Vi måtte ofre mange av våre folk, men for Gud motsvarer ethvert tap av menneskeliv på vår side tusen menneskeliv hos Goyim.
Metoder for erobring
>1. Jeg kan forsikre dere om at i dag står vi bare noen få skritt fra vårt mål. Der gjenstår nå bare en kort strekning og den symbolske slanges ring, vårt folks merke, vil være komplett. Når denne sirkelen er sluttet, vil alle stater i Europa være omsluttet av den som i en skrustikke.
>2. Maktesløse fyrster. Den nåværende konstitusjonelle balanse vil snart være forstyrret, fordi vi stadig bringer vektskålene ut av stilling for å ødelegge dens effektivitet. Goyim har ment at likevekten var tilstrekkelig stabil og ventet at den skulle fortsette å fungere nøyaktig. Men vektstangen, det vi si statsoverhodene, hindres i sin funksjon av sine egne statsfunksjonærer som ikke er til noen hjelp, forledet som de er av sin egen ubegrensede intrigemakt. Selv innenfor slottenes murer gjør intriger og terror seg gjeldende.
Da regenten ikke har noe middel til å skaffe seg innpass i sitt folks hjerter, kan han ikke forsvare seg overfor de maktelskende intriganter. Dermed har vi sørget for at den utøvende makt er blitt atskilt fra den blinde makt hos folket og begge har mistet sin betydning. Hver for seg er de så hjelpeløse som en blind mann uten stokk.
>3. For nå å bringe de maktelskende til å misbruke sin makt søkte vi å sette de forskjellige krefter opp mot hverandre ved å oppmuntre deres liberale tendenser til uavhengighet. Vi begunstiget enhver foretaksomhet i denne retning, la kraftige våpen i hendene på partiene og gjorde selve makten til deres ærgjerrige mål. Vi har gjort rikene om til arenaer for uroligheter og opprør. Bare litt til nå, så vil kaos og bankerott vise seg over hele linjen.
>4. Utrettelige pratmakere har forvandlet så vel parlamentariske som administrative forhandlingsmøter til oratoriske konkurransestevner. Ansvarsløse journalister og pamflettskribenter angriper usjenert og uavlatelig de administrative myndigheter. Misbruk av makten vil føre til fall for alle institusjoner. Alt vil styrte sammen under de rasende massers stormangrep.
>5. Økonomisk slaveri. Et folk blir langt lettere underkuet ved tungt arbeide i fattigdom enn ved slaveri eller livegenskap. Fra det siste kan det befri seg på ett eller annet vis og forsone seg med det, men fra nøden kan det ikke frigjøre seg. Vi har passet på i konstitusjonene å få innført rettigheter, som er helt fiktive når det gjelder folket, fordi de i realiteten ikke har noen virkelige rettigheter.
Alle disse ”folkets rettigheter” kan kun eksistere som idefostre, aldri i praksis. Hva hjelper det en arbeider av proletariatet, bøyd under sitt harde arbeid og nedtrykt i sinn over sitt tunge lodd, at en pratmaker får rett til å skvaldre fritt og en journalist rett til å skrive en masse mulig vrøvl ved siden av alvorligere ting? Hva hjelper det ham, når han ikke høster annet utbytte av det enn de smuler vi kaster til ham fra vårt bord til takk for de stemmer, som han gir våre kandidater?
Republikanske rettigheter for fattigmannen er en bitter ironi fordi hans avhengighet av det daglige strev hindrer ham i å gjøre bruk av disse rettigheter. Tvert imot berøver de ham den garanti som ligger i en stadig og sikker arbeidsfortjeneste og gjør ham avhengig av arbeidsgiverens lockouter og kameratenes streiker.
>6. Vi støtter kommunismen. Folket har under vår ledelse tilintetgjort aristokratiet, som i egen interesse har vært dets naturlige forsvarer og forsørger, idet aristokratiets egen trivsel og eksistens var avhengig av folkets velstand. Nå er befolkningen, etter å ha tilintetgjort aristokratiets rettigheter, falt i hendene på snedige profittjegere og oppkomlinger, som skånselsløst har slavebundet arbeiderne.
>7. Vi opptrer som arbeiderens befrier fra dette åk, når vi innbyr ham til å tre inn i vår armes rekker blant sosialister, anarkister og kommunister, som vi alltid er rede til å gi vår støtte, under påskudd av å hjelpe dem i brorskapets navn og av alminnelig, menneskelig solidaritetsfølelse, hvilket er et av vårt sosiale frimureris faste prinsipper. Aristokratiet som hadde rett til å profitere på arbeiderklassens arbeide, hadde naturlig interesse av at arbeiderne var mette, friske og sterke.
Vi er interessert i det motsatte, i Goyim's utslettelse. Vår styrke ligger i å holde den arbeidende mann nede i kronisk nød og kraftløshet, fordi vi derigjennom tvinger ham inn under vår vilje, så han berøves all kraft og energi til å motsette seg den. Sulten vil gi kapitalen langt større makt over arbeideren enn den herskerens lovlige makt kunne gi aristokratiet.
>8. Vi regjerer folkemassene ved å benytte oss av følelser som hat og misunnelse, næret av nød og undertrykkelse. Og ved hjelp av disse metodene feier vi dem til side, som vil hindre oss på vår vei.
>9. Når tiden er inne for vår verdenshersker å la seg krone, vil vi ved de samme midler, ved bruk av massene, feie vekk alt som kan være oss til hindring på vår vei.
>10. Goyim har vent seg av med å tenke uten vår hjelp i saker av vitenskapelig natur. Derfor innser de ikke den vitale betydning av visse ting, som vi med all styrke vil fremme når vår time kommer, nemlig dette at i skolene må der undervises i den eneste sanne og fornemste av alle vitenskaper, nemlig den som omhandler organisasjonen av menneskelivet og de sosiale vilkår. Begge krever en fordeling av arbeidet og derfor en inndeling av menneskene i klasser og stender.
Det er nødvendig at alle forstår at en fullkommen likhet ikke kan eksistere fordi det finnes så mange forskjellige typer jobber. Den som handler på en måte som kompromitterer en hel stand kan ikke være ansvarlig for loven på samme måte som den som begår en forbrytelse som alene angriper hans egen ære. Den sanne sosiale vitenskap, viss hemmeligheter vi ikke gir Goyim adgang til, ville overbevise verden om at visse stillinger og yrker bør bevares innen visse, dertil egnede kretser. Dette for å unngå menneskelig nød på grunn av uoverensstemmelse mellom oppdragelse og arbeid.
Ved å tilegne seg denne vitenskap vil folkene frivillig underkaste seg makthaverne og innordne seg statens styreform. Under de nåværende vilkår for vitenskapen og den retning vi har tillatt den å følge, tror folkets masse i sin uvitenhet blindt på det trykte ord og på feilaktige illusjoner inspirert av oss. I sin uvitenhet stiller den seg fiendtlig overfor alle klasser som den mener står over den, idet den ikke forstår den enkelte samfunnsklasses betydning.
>11. Jødene vil være trygge. Dette hatet vil tilta enda mer på grunn av den økonomiske krise, som vil hindre børslivet og den industrielle produksjon. Vi vil skape en alminnelig økonomisk krise, med alle mulige midler og ved hjelp av det gull som er i vår besittelse. Samtidig vil vi kaste på gaten veldige masser av arbeidere over hele Europa. Disse masser vil da gladelig kaste seg over, og utgyte deres blod, disse som de i sin uvitenhet har vært misunnelige på helt fra barnsben av, og viss eiendom de så vil kunne plyndre.
>12. Vårt folk vil de ikke kunne skade da angrepstidspunktet vil være kjent for oss, og vi vil ta forholdsregler for å beskytte våre interesser.
>13. Vi har fått Goyim til å tro at utviklingen vil bringe dem et fornuftens herrevelde. Vår despotisme vil nettopp bli slik, for den vil være i stand til å slå ned ethvert opprør og ved rettferdig strenghet utrydde liberalismen i hver eneste institusjon.
>14. Da folket ble oppmerksom på at man gir den alskens innrømmelser i frihetens navn, trodde de at de var herrer og prøvde å overta makten. Men selvfølgelig støtte de, som enhver blind, på utallige hindringer. Da folket imidlertid ikke ville vende tilbake til sitt forrige formynderskap, la de makten i våre hender. Husk den franske revolusjon, som vi kaller den ”store”. De hemmelige forberedelser til dens organisering er velkjent for oss, for det var vårt eget verk.
>15. Helt siden den gang har vi ført nasjonene fra den ene skuffelsen til den andre, for at de til og med skal vende seg bort fra oss til fordel for hersker-despoten av Zions blod, som vi forbereder for verden.
>16. For tiden er vi som en internasjonal maktfaktor usårbar, fordi vi, dersom vi blir angrepet av en Goyim-regjering, vil bli understøttet av andre. I sin bunnløse fornedrelse støtter de kristne folkeslag vår uavhengighet. De kryper for makten, de er ubarmhjertige mot de svake, ubønnhørlige når det gjelder forseelser, og slappe hvor det dreier seg om forbrytelser. De viser ufordragelighet overfor motsetninger i en fri organisasjon, men er tålmodige til grensen av martyrium overfor den frekkeste despotisme. De tåler alle typer overgrep under sine nåværende diktatorers eller regjeringssjefers voldsherredømme og ville gjerne ha myrdet et snes konger for deres skyld.
>17. Hvordan skal man forklare en slikt fenomen? Hvorfor er massen så inkonsekvent og ulogisk i sin oppfatning av begivenheter?
>18. Grunnen er den at folket, gjennom despotenes talsmenn, bringes til å tro at om de enn misbruker sin makt og skader staten, så skjer dette i en edel hensikt: Nemlig til fremme av folkets velferd, for å befordre internasjonalt brorskap, samhørighet og likhet. De nevner naturligvis ikke at noe slikt kun kan oppnåes under vårt suverene styre.
>19. Vi ser, hvordan folket dømmer den uskyldige og frikjenner den skyldige, i den tro at det kan tillate seg hva det vil. Som en følge av denne vilkårlighet tilintetgjør folket enhver rettsorden og skaper uorden på alle hold.
>20. Ordet ”frihet” bringer samfunnsorganisasjonene i kamp mot alle makter, endog mot naturen og mot Gud. Det er derfor vi, når vi kommer til makten, må utslette ordet ”frihet” av menneskehetens leksikon, fordi ordet er et symbol på den rå kraft som forvandler folket til en flokk blodtørstige rovdyr.
>21. Vi må huske på at disse dyr faller i søvn så snart de har drukket seg mette av blod og at det da er lett å legge dem i lenker på ny. Men, får de ikke blod, sovner de ikke, men fortsetter å kjemper.
Materialisme erstatter religion
>1. Hver enkelt republikk gjennomgår forskjellige stadier. Det første stadium kan sammenlignes med den blindes raven omkring de første dagene etter at han har mistet synet.
Det andre er demagogenes regime, som fører med seg anarki, som uunngåelig fører til despoti. Ikke et lovlig og ansvarlig despoti, men et skjult og usynlig, som allikevel er merkbart som enhver annen hemmelig organisasjon som handler bak sine agenters rygg. Derfor er det så mye mer samvittighetsløst og djervt.
Denne hemmelige makt vil ikke betenke seg på om nødvendig å skifte ut sine uttjente agenter med nye, hvilket bare er til fordel for organisasjonen, som derved spares for utlegg til belønning for lang og tro tjeneste.
>2. Hvem eller hva kan omstyrte en usynlig makt? Det er nettopp hva vårt regime er. Det ytre frimureri hele verden over tjener utelukkende som en maskering av vår makt og dens mål. Men den bruk vi akter å gjøre av denne makten, vår slagplan, ja endog stedet for vårt hovedkvarter, forblir alltid ukjent for verden.
>3. Friheten kunne imidlertid godt virke harmløs og eksistere i statsstyret og i landenes økonomi uten å bli skjebnesvanger for folkets velferd hvis den ble basert på religion og gudsfrykt, på et menneskehetens brorskap, fritt for ideen ”likhet” som står i direkte motstrid med skapelseslovene som forutsetter underkastelse.
Ledet av en sådan tro ville folket bli styrt under sine kirkelige myndigheters lederskap. Ydmykt og underdanig la seg lede av sin sjelehyrde og underkaste seg Herrens vilje på jorden. Dette er grunnen til at vi må drive ut selve ideen om Gud av Goyim's sinn og erstatte den med aritmetiske beregninger og materielle krav.
>4. For å bortlede Goyim's oppmerksomhet fra vår politikk er det nødvendig å holde dem beskjeftiget med handel og industri. Derved vil alle nasjoner strebe etter å oppnå fordeler og i sitt felles strev merker de ikke sin felles fiende.
Men for at friheten totalt skal oppløse og tilintetgjøre Goyim-samfunnene blir vi nødt til å legge handelen over på spekulasjonens basis. Resultatet av dette blir at jordens rikdommer, utvunnet gjennom produksjonen, ikke vil komme Goyim til gode, men gjennom spekulasjonen komme til å havne i våre pengekister.
>5. Den spennende daglige kamp i det økonomiske liv vil skape, og har allerede skapt, et selvisk, demoralisert og hjerteløst samfunn. Dette samfunn vil bli fullkomment likegyldig overfor, og endog føle avsky for, religion og høyere politikk. Tørst etter gull vil bli dets eneste rettesnor.
Ja, dette samfunn vil trakte slik etter dette gull, at det vil dannes en kult som tilber dette gullet så høyt at de ofrer alt for de materielle nytelsers skyld. Da vil de lavere klasser forene seg med oss mot våre konkurrenter, de privilegerte klasser blant Goyim, ikke av edle motiver, ja ikke engang for å oppnå rikdom, men utelukkende av hat til overklassen.
Despotisme og Framgang
>1. Hvilket styresett kan man gi samfunn hvor bestikkelser og korrupsjon har trengt igjennom overalt, hvor man kun kan oppnå rikdom ved snedige kupp og bedragerske knep, hvor der bestandig hersker uenighet, hvor moralen må opprettholdes ved hjelp av straffer og strenge lover og ikke frivillige antatte prinsipper og hvor patriotiske og religiøse følelser er oppslukt av kosmopolitiske doktriner? Hvilken annen styreform kan man gi disse samfunn enn den despotiske?
Den skal jeg nå beskrive for dere. Vi vil organisere en sterk sentralisert regjering, for gjennom den å samle alle krefter i vår hånd. Ved hjelp av nye lover vil vi mekanisk regulere våre undersåtters politiske liv. Slike lover vil gradvis oppheve de innrømmelser og rettigheter som er tilstått dem av Goyim. Vårt herredømme vil således utvikle seg til et så mektig despoti at det vil være i stand til, når som helst og hvor som helst, å slå ned misfornøyde eller gjenstridige elementer av Goyim.
>2. Man vil innvende at en slik despotisme som jeg omtaler ikke vil stemme overens med nåtidens krav og utvikling, men jeg skal bevise det motsatte for dere.
>3. I de tider da folket så opp til sine herskere som om de representerte Guds vilje fant det seg, uten knurr, i sine monarkers ledelse. Men fra den dag vi ga folket ideen om egne rettigheter begynte det å betrakte de regjerende fyrster som alminnelige dødelige. I massens øyne falt den hellige salvelses glorie fra monarkenes hoder og da vi også tok deres Gud fra dem ble den opphøyede makt kastet ut på gaten til folkehopen og snappet opp av oss.
>4. Dessuten tillegger vi oss den evne å kunne beherske mengden, så vel som de enkelte individer, ved hjelp av smarte oppkonstruerte teorier og en overbevisende fraseologi, ved sosiale leveregler og alle slags andre påfunn som Goyim ikke er istand til å fatte. Grunnen til det er at våre ideer har sitt utspring i en spesiell side ved vår administrative evne, oppøvelse i analyse, observasjon og hårfine kombinasjoner, hvor vi søker vår like, samt i tilretteleggelse av planer for politiske handlinger og sammenslutninger.
Det eneste oss bekjente samfunn, som ville kunne konkurrere med oss i dette måtte være jesuittordenen. Men det har lyktes oss å mistenkeliggjøre denne i den stupide mobbens øyne fordi dens organisasjon er synlig for alle, mens vi selv holder oss i bakgrunnen og bevarer vår organisasjon som en hemmelighet. Hvilken forskjell vil det forøvrig gjøre for verden hvem som skal bli dens herre; den katolske kirkens overhode, eller en despot av Zions blod?
Men for oss, ”det utvalgte folk”, er saken langt fra likegyldig.
>5. For en stund kunne muligens Goyim være istand til å holde oss tilbake. Forøvrig behøver vi ikke å frykte noen fare, idet vi er sikret ved det dypt rotfestede hat mellom nasjonene som det er umulig å utslette. Vi har stilt opp imot hverandre alle Goyim's interesser både av individuell og nasjonal karakter.
Vi har i tyve århundrer søkt å frembringe rasehat og religionshat i deres hjerter. Og takket være alt dette vil ikke en eneste stat få støtte av sine naboer dersom den måtte be om det, da alle som en av dem vil mene at en fiendtlig handling mot oss vil være til skade for denne selv. Vi er for mektige, og verden må regne med oss. Statene kan ikke avslutte selv den minste overenskomst uten at vi er hemmelig medvirkende.
(Forfatterens kommentar til det ovenstående skrevet under den 1. verdenskrig: Dette er ikke lenger en hemmelighet, men en klar sak. Hvem står ganske åpent i spissen for de europeiske ledelser? Jødene! I Østerrike Ehrenthal! I Tyskland Bothmann-Hollweg! I Italia Luzzato og Romas borgermester Nathan - alle jøder. Til og med i Russland er jøden Sliosberg juridisk konsulent i Innenriksministeriet.)
>6. "Per me reges regnant" - ”Kongene regjerer ved meg”. Vi leser i profetene, at Gud har utvalgt oss til å regjere verden. Han har gitt oss genialitet for at vi skulle bli satt istand til å fullføre vårt verk. Om et geni måtte være å finne i fiendens leir kunne han nok oppta kampen mot oss, men et slikt fremmed geni ville ikke være noen verdig motstander for oss. Vi er for gamle! Kampen mellom oss ville bli skånselsløs. Forøvrig, om dette geni sto frem, så ville det komme for sent.
Dette er pyramiden som er trykket på den amerikanske en-dollaren. Et statssegl? Nei, dette er frimurer-losjens Illuminatis segl. Illuminati ble grunnlagt av jøden Adam Weishaupt i 1776. Se romertallet nederst på pyramiden: MDCCLXXVI - 1776!
Øyet over pyramiden er ifølge Weishaupt ”det altseende øyet”, symbolet på en hemmelig etterretnings- og terroristgruppe ved navn ”De smygende brødre”. Og Annuit Coeptis betyr ”Vårt foretagende har lyktes”.
>7. Våre lærdes vitenskap om den politiske økonomi tillegger kapitalen herskerverdigheten siden uminnelige tider. Kapitalen må for å ha fritt slag erhverve seg monopoler i handel og industri. Dette gennomføres allerede av en usynlig hånd i alle verdensdeler. En sådan frihet gir industriens menn politisk makt, og de vil bruke den til folkets fordervelse.
I våre dager er det av større viktighet å avvæpne et folk enn å føre det i krig. Det er viktigere å benytte de opphissede lidenskaper i vår saks tjeneste enn å slukke deres ild, mer fordelaktig å bemektige seg andres ideer og tolke dem på sin måte enn å undertrykke dem. Vårt styres hovedoppgave er å svekke den offentlige opinion gjennom kritikk, venne almenheten av med all logisk argumentasjon som fremkaller opposisjon, og dirigere dens oppfatning ved tomme veltalenhetsfraser.
>8. Til alle tider har nasjonene så vel som individene satt ord foran handling. Tilfreds med hva de hører bryr de seg sjelden om løftene virkelig blir oppfylt. Vi vil derfor, for syns skyld, organisere alle slags organisasjoner med medlemmer som er svært veltalende. Disse skal berømme og bevise sin store innsats i fremskrittets tjeneste.
>9. Vi vil slå an den samme tonen som de liberale partier og liberalistiske krefter. Vi vil la folketalerne kle seg i disse partiers ytre liberale drakt, og ved utrettelig snakkesalighet vil disse prioritere oppgaven med å vekke avsky hos sine tilhørere både for seg selv og det emne de behandler.
>10. For å kunne lede den offentlige meningen må man først bringe denne i grundig forvirring ved at man fra forskjellig hold framsetter all verdens motstridende tanker, inntil Goyim går seg vill i deres labyrint. Da vil de komme til det resultat at det beste er ikke å danne seg noen mening i det hele tatt i politiske saker, fordi dette ikke er noe det brede publikum behøver å forstå seg på. Politikk er noe som de styrende alene bør være innviet i. Dette er den første hemmelighet
>11. Den annen hemmelighet, som er like nødvendig for statsstyrelsens fremgang, består i å lage et sånt virvar av folkets vaner, lidenskaper og sosiale lover, at ingen lenger er istand til å finne ut av dette kaos. Menneskene vil derfor til slutt miste evnen til å forstå hverandre.
Denne taktikk vil dessuten hjelpe oss til å så kiv og splid mellom partiene, splitte alle samlende krefter, som nekter å underkaste seg og slå ned ethvert personlig tiltak som på noen måte kan hindre våre planer. Intet er farligere enn det personlige initiativ.
Står det geniale hjerner bak, kan det gjøre oss større skade enn en hel million av den gemene hop, som vi har hisset opp imot hverandre. Vi må lede oppdragelsen av Goyim's samfunn slik at folket, i hvertfall der hvor det kreves initiativ, blir stående motløse i håpløs avmakt.
Den kraftutfoldelse som handlefriheten gir, vil svekkes når den møter fremmed handlekraft. Dette vil føre til alvorlige moralske rystelser, feilgrep og skuffelser. Ved alt dette vil vi utmatte Goyim i den grad at de til slutt blir nødt til å tilby oss å overta den internasjonale makt.
Og når vi omsider har nådd så langt kan vi rolig ta til oss all herskermakt hele verden over og danne en universell super-regjering.
>12. IIstedet for de nåværende regjeringer innsetter vi et fryktinngytende monster av en regjeringsmakt, som vi kaller super-regjeringens administrasjon. Dens klør vil strekke seg til alle verdens kanter, og den gigantiske organisasjon den råder over vil knuge alle folk i sitt favntak.
Overtakelsesteknikk
>1. Ganske snart organiserer vi veldige monopoler. Vi samler sammen kolossale rikdommer, hvor også de største formuer innen Goyim blir så avhengige at de vil drukne i malstrømmen sammen med deres regjeringers kreditt allerede dagen etter at den politiske katastrofe har funnet sted.
>2. Mine herrer statsøkonomer, som er til stede her i dag, tenk en gang over rekkevidden av denne planen!
>3. Med alle midler vi har for hånden må vi styrke vår super-regjerings betydning og popularitet idet vi fremstiller den som en beskytter og belønner alle dem som frivillig underkaster seg vår makt.
>4. Goyim's aristokrati som politisk maktfaktor betraktet eksisterer ikke mer. Derfor behøver vi heller ikke lenger å ta hensyn til dem. Dog kan disse som eiere av jord være til skade for oss ved sin uavhengige livsstil. Derfor må vi sette alt inn på å berøve aristokratiet dets jordeiendommer. Det mest formålstjenlige middel hertil er å pålegge jordeieren høye skatter som uvilkårlig vil trykke han ned og få han til å underkaste seg oss.
>5. Herav følger igjen at Goyim's aristokrati, som har blitt til ved århundrers arv, ikke kan leve av sine knappe inntekter og vil derfor gå sin ruin i møte.
>6. Samtidig må vi mest mulig understøtte handel og forretningsvirksomhet, særlig spekulasjonen, hvis rolle er å danne en motvekt mot industrien. Dersom industrien arbeider uten spekulasjon, vil den øke de private formuer og befri landbruket for trykkende lånegjeld til landbruksbankene.
Industrien bør derfor trekke til seg jordens kapital og arbeidskraft og gjennom spekulasjonen overføre all verdens kapital til oss. På den måten vil de engang selveiende og uavhengige Goyim synke ned til proletarens nivå. De vil komme til å bøye seg for oss bare for å ha retten til å leve.
>7. I den hensikt å ødelegge Goyim's industri vil vi drive spekulasjonen i været ved hjelp av Goyim's sterkt stimulerte behov for luksus. La oss forhøye lønningene. Det vil allikevel ikke gagne det arbeidende folk i det vi samtidig vil forhøye prisene på livsfornødenheter. Som påskudd til dette vil vi bruke landbrukets vanskelige kår.
Vi vil med særlig omhu tørke ut produksjonskildene ved å så anarkiets frøkorn blant arbeiderne og forlede dem til drikk, samtidig som vi ved alle midler søker å drive Goyim's intelligente krefter bort fra jordens overflate.
>8. For at ikke sannheten om våre politiske formål for tidlig skal gå opp for Goyim, skjuler vi den under skinn av humant å ville hjelpe de arbeidende klasser og bidra til løsning av de store samfunnsøkonomiske problemer som våre finansielle teorier støtter ved en meget virksom propaganda.
Protokoll nummer 7
Global krigføring
>1. Forlenget militærtjeneste ved siden av større politistyrker er nødvendige, kompletterende ledd i våre ovenfor fremlagte planer. Vi må sørge for at det i alle land ikke finnes annet enn en kompakt masse av proletarer, utenom oss. Bortsett fra det skal det kun være noen millionærer som støtter vår sak, politi og militære.
>2. I hele Europa så vel som på andre kontinenter, bør vi få i stand opprør og fiendskap. I dette ligger en dobbelt fordel: Først og fremst holder vi alle land i respekt, da de vet at det står i vår makt å fremkalle uroligheter eller gjenopprette orden, alt ettersom det passer oss. Alle stater har forsonet seg med vår makt som et nødvendig onde.
For det andre oppnår vi ved våre intriger å sammenfiltre alle tråder som er spunnet av oss til alle lands regjeringer ved politiske og økonomiske avtaler og gjeldsforskrivelser. Her må vi væpne oss med sluhet og list under forhandlinger og avtaler.
Når det derimot gjelder "det offisielle språk" bruker vi den motsatte taktikk for å gjøre et hederlig og velvillig inntrykk. På den måten vil Goyim's regjeringer og folk, som vi har lært til å se kun den utvendige siden ved alt vi forelegger dem, komme til å betrakte oss som sine velgjørere og menneskehetens redningsmenn.
>3. Vi må være i stand til å møte enhver oppsetsighet med en krigserklæring mot nabolandene til den stat som våger å stå i veien for oss. Dersom de fleste nabostater skulle beslutte seg for å gå samlet imot oss, må vi svare med global verdenskrig.
>4. Den avgjørende betingelse for framgang i politikken avhenger av hvor hemmelig man klarer å holde sine operasjoner. En diplomats handlinger bør ikke stå i overensstemmelse med hans ord.
>5. For å fremme vår verdensomfattende plan, som nå nærmer seg sin fullbyrdelse, må vi øve innflytelse på Goyim's regjeringer gjennom opinionen, den såkalte "offentlige mening", som i virkeligheten er inspirert av oss gjennom den stormakt man kaller pressen. Utenom noen få betydningsløse unntak er denne stormakt nå lagt helt i våre hender.
>6. For å summere opp vår slagplan for undertvingelse av Goyim regjeringene i Europa kan vi si følgende: Vi akter å demonstrere vår makt ved attentater, det vil si ved terror mot ett land. Dersom de alle skulle slå seg sammen og reise seg mot oss, vil vi svare med amerikanske, kinesiske eller japanske kanoner.
Provisorisk regjering
>1. Vi må sikre oss alle de hjelpemidler våre fiender kan antas å ville benytte seg av til vår skade. Vi må ta til hjelp de mest spissfindige uttrykk som finnes i Europas juridiske leksikon som kan rettferdiggjøre våre bestemmelser selv om de kan synes drastiske eller urettferdige. Den slags resolusjoner må fattes slik at de gir inntrykk av å være av den høyeste moralske og juridiske verdi.
Vårt styre må omgi seg med alle de krefter innen sivilisasjonen som det kommer til å virke blant: Journalister, praktiserende jurister, administratorer, diplomater og endelig folk, som er spesielt utdannet i våre egne høyskoler. Disse folk vil ha kjennskap til alle samfunnslivets hemmeligheter og de vil kunne mestre ethvert kunstig oppbygget politisk kodespråk.
De vil være fortrolige med den menneskelige naturs eiendommeligheter, med dens svake sider og følsomste strenger som de får å spille på. I disse strengers klang finner vi et uttrykk for Goyim's mentalitet, deres intensjoner, mangler, laster og andre egenskaper, deres stands- og klasseforskjell.
Det er klart at vårt styres geniale medarbeidere som jeg her hentyder til, ikke vil bli utvalgt blant Goyim, som pleier å utføre sitt administrative arbeide uten å tenke på mål som derved skal nåes, ja endog uten tanke på hvorfor det må utføres. Goyim's administratorer signerer papirer uten å lese dem og drivkraften i deres virke er pengebegjær eller ærgjerrighet.
>2. Vi skal omgi vårt styre med en hær av statsøkonomer, et utall av bankierer, industrimenn, kapitalister og først og fremst millionærer, idet i virkeligheten alt kommer til å avgjøres med tall. Dette forklarer hvorfor den økonomiske vitenskap er jødenes hovedstudium.
>3. Da det inntil videre ikke er opportunt å innsette våre jødiske brødre i ledende statsstillinger Vil vi nok foreløpig overlate disse viktige poster til personer med en fortid og karakter som er av en slik art at den skaper en kløft mellom dem og nasjonen. Hvis de er ulydige mot våre forordninger har det ikke annet å vente seg enn dom eller landsforvisning. Hensikten er å lære dem at de skal forsvare våre interesser til det siste åndedrag.
Protokoll nummer 9
Omskolering
>1. Når dere nå skal gjøre praktisk anvendelse av våre prinsipper, legg da spesielt merke til folkekarakteren innen den nasjonen hvor dere kommer til å virke. Dere må ikke vente full fremgang i tillempingen av disse prinsipper før vedkommende nasjon er blitt omskolert gjennom våre doktriner, men ved å gå varsomt frem i denne omskaping av samfunnet vil dere oppdage at før ti år er gått vil den mest hardnakkede nasjonale karakter ha forandret seg slik at vi atter kan føye et nytt folk til rekken av dem som allerede har underkastet seg vår makt.
>2. De liberales ord, ord som i virkeligheten er vårt frimurermotto: "Frihet, Likhet, Brorskap" - skal vi, når vi kommer til makten, erstatte med noe annet, nemlig en abstrakt ide om "frihetsrett, likhetsplikt og brorskapets ideal", og så tar vi tyren ved hornene!
Faktisk har vi allerede tilintetgjort all regjeringsmakt utenom vår egen selv om det ennå i mange land eksisterer en sådan de jure. Om nå for tiden en stat protesterer mot oss skjer dette alene for syns skyld og på vår egen foranstaltning idet vi trenger slike jødefiendtlige utfall for å kunne holde våre mindre brødre fast i rekkene. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette nå da det alt tidligere flere ganger har vært gjenstand for våre forhandlinger.
>3. I virkeligheten ligger det ingen hindringer på vår vei. Vår super-regjering inntar en så enormt sterk stilling utenfor lovens ramme, at vi kan betegne den med et så sterkt uttrykk som diktatur. Jeg kan trygt si at når vår tid kommer skal vi bli verdens lovgivere.
Vi feller dommer og ilegger straffer, vi halshugger eller benåder etter eget forgodtbefinnende, og vi er så og si all militærmakts generalissimus. Vi hersker med en veldig makt; i våre hender holder vi restene av et engang sterkt parti, nå tvunget til underkastelse. vi har også makten til å kunne tilfredsstille en bunnløs ærgjerrighet, en brennende tørst etter skånselløs hevn og et ondskapsfullt hat.
>4. En vidtrekkende terror har sitt utspring fra oss. Vi har i vår tjeneste folk av alle oppfatninger og alle politiske retninger: Monarkister, demagoger, sosialister, kommunister og alle slags utopiske ideers forkjempere. Vi har satt dem alle i arbeid, og våre arbeidsløse undergraver den siste rest av makt, lov og orden.
Alle stater utpines under denne prosess. De maner til ro, til tålmodighet, og for å få fred er de villige til ethvert offer. Men av oss kan de ikke vente noen fred før de åpent og underdanig erkjenner vårt internasjonale overherredømme.
>5. Folkene har høylydt ropt på nødvendigheten av å løse det sosialistiske problem ved internasjonale forhandlinger. Uenighet og partistrid har lagt avgjørelsene i våre hender fordi det må brukes gull for å bli seierherre i politisk kamp, og gullet er i våre hender.
>6. Vi har hatt grunn til å frykte et forbund mellom Goyim's "seende" lederkrefter og den massive, men blinde folkekraft. Vi har imidlertid tatt alle forholdsregler overfor en sådan mulighet. Mellom disse to makter har vi reist en mur av gjensidig terror. Derved blir den blinde kraft hos folkemassene en støtte for vår sak. Vi alene skal bli deres ledere, og vi skal føre dem dit vi ønsker. Mot vårt eget mål!
>7. For at ikke den blindes hånd skal slippe vårt grep, må vi stå i stadig og nær kontakt med massene, om ikke personlig, så i hvertfall gjennom våre mest pålitelige brødre. Når vi først er blitt anerkjent som den eneste makt vil vi personlig tale til folkemassene på torgene, og lede dens politiske sympatier i den retning det passer oss best.
>8. Hvem skal kontrollere den undervisning som gis folket i skolene på landsbygden? Det er klart at hva som blir sagt av statens representanter eller av regenten selv, nødvendigvis må komme til hele nasjonens kjennskap, og at det hurtig vil bli spredt videre blant folket.
>9. For ikke for tidlig å ødelegge Goyim's institusjoner har vi behandlet dem med varsom hånd og sikret oss mekanismens drivfjær. Denne mekanisme virket før etter strenge og rettferdige prinsipper, men blir nå ledet etter liberalismens holdningsløse prinsipp, vilkårlighet. Vi har tatt oss av lovgivningen, valgordningen, pressen, og den personlige frihet, men først og fremst har det vært oss maktpåliggende å ta hånd om folkets oppdragelse og utdannelse, som er hjørnesteinen for all virkelig frihet.
>10. Vi har narret, forkvaklet og demoralisert Goyim's ungdom ved forsettelig å oppdra den etter falske prinsipper og teorier.
>11. Ved å omgå de eksisterende lover, og uten å forandre dem noe vesentlig, men ved å forvrenge dem ved motstridende fortolkninger, har vi oppnådd ganske enestående resultater. Disse resultatene har først vist seg i form av en utviskning av lovtekstens mening, og senere har vi oppnådd å gjøre lovene så uklare at selv regjeringen ikke kan finne ut av denne floke av lovparagrafer.
>12. Dette er opprinnelsen til teorien om hvordan man løser konflikter utenfor rettssalene.
>13. Dere vil kanskje innvende at Goyim kommer til å reise seg mot oss med våpen i hånd hvis man i tide får åpnet øynene for faren, men dette vil vi i Vest-Europa møte med en så kraftig terrormanøver at selv de modigste vil komme til å skjelve. Før vår plan settes ut i livet vil alle storbyer ha fått sine undergrunnsbaner, og vi skal sprenge disse i luften. Det samme skal vi gjøre med alle deres arkiver og institusjoner.
Protokoll nummer 10
Forberedelser til maktovertakelse
>1. I dag vil jeg begynne med å gjenta det jeg nylig sa og som jeg ber dere legge dere på minnet, nemlig at regjeringene og folkene særlig fester seg ved den ytre, lett synlige side ved politikken. Hvordan skulle de kunne få et dypere innblikk i sakenes sammenheng og betydning når deres representanter ikke har sans for stort annet enn å more seg?
For vår politikk er dette faktum av den største betydning og vil gi oss rettledning når det gjelder spørsmål om maktens fordeling, talefrihet, presse- og religionsfrihet, forsamlingsfrihet, likhet for loven, eiendomsrettens ukrenkelighet, beskatning (tanken om hemmelig beskatning) og lovens tilbakevirkende kraft. Alle den slags emner er av en slik natur at det ikke er tilrådelig å diskutere dem åpent i folkets påhør.
I tilfeller man nødvendigvis må omtale dem for hopen bør de ikke detaljeres. Uten å gå i enkelheter skal man fremholde de moderne rettsprinsipper som anerkjennes av oss. Betydningen av en slik fortielse er i prinsippet slik at det som ikke er kjent i detalj gir adgang til å ikke nevne mange ting, som ellers ved en klar redegjørelse krever sin forklaring.
>2. Folkemassen har en særlig respekt for det politiske genis dyktighet og bærer over med alle dets egenmektige handlinger. Man hører ofte en bemerkning som: "En kjeltringstrek, men smart gjort!", "For en gemen svindel, men hvor lurt og snedig satt i verk!"
>3. Vi regner med å dra alle nasjoner til oss og være med i oppførelsen av det nye veldige byggverket vi har planlagt. I den hensikt er det påkrevd at vi gjør bruk av dristige og pågående agenter som er i stand til å bryte ned enhver hindring på vår vei.
>4. Når vi står ferdig til å utføre vårt store kupp vil vi si til folket: "Allting er gått galt. Dere er alle utpint av savn og lidelser. Nå vil vi fjerne de ting som er årsaken til deres vanskeligheter: Nasjonalitet, landegrenser og forskjellige myntsystemer. Selvsagt har dere rett til å dømme vår så vel som enhver annen politikk, men vil det være rettferdig, dersom dere uttaler deres dom, før dere har erfart hva vi er i stand til å utrette til deres beste?"
Da skal de bære oss på hendene i samstemming begeistring av nyvakt håp og fortrøstning! Den alminnelige avstemning vil da komme oss til gode, fordi vi har gjort den til vårt redskap fordi vi nå har fått tak på selv de minste enheter innen allmennheten, og ved å arrangere gruppesammenslutninger og overenskomster. Dermed vil avstemningen, for siste gang, spille sin rolle ved å vedta et forslag som krever at folket skal lære oss nærmere å kjenne innen det uttaler sin endelige dom.
>5. For å oppnå en absolutt majoritet må vi sørge for at alle, utansett klasse, vil komme for å stemme. En slik majoritet ville ikke kunne oppnåes ved stemmer utelukkende fra "intelligensiaen" eller et samfunn oppdelt i stender. Vi skal derfor fremelske og øke bevisstheten om egen verdi hos alle, og bryte ned den betydning som ligger i familie og oppdragelse hos Goyim.
Vi vil gjøre det umulig for de individuelle begavelser å utmerke seg, og folkemassen som blir ledet av oss, vil holde dem nede og ikke engang tillate dem å si sine meninger. Massen vil høre bare på oss, fordi det er vi som betaler den for dens oppmerksomhet og lydighet.
Den blir som en blind kjempe, ute av stand til å røre seg uten hjelp av våre folk, som har erstattet folkets egne ledere. Folket vil underkaste seg denne ledelse fordi det vet at på den beror både arbeidslønn, fortjeneste og alle andre livets goder.
>6. Regjeringssystemet må være en enkelt persons verk, da det ville være umulig å gjennomføre hvis det var oppstykket i enkeltheter, et resultat av mange hjerners arbeide. Dette er grunnen til at vi tillater våre egne å ha kjennskap til planen. De må imidlertid ikke under noen omstendighet diskutere den med utenforstående da dette vil svekke planens effektivitet, den geniale sammenheng mellom dens enkelte deler, som alle har sin hemmelige betydning.
Skulle slike planer bli kritisert og forandret ved gjentatte avstemninger, så ville de snart komme til å bære preg av middelmådig intelligens som ikke har klart å trenge inn i stoffets dybde og sammenheng. Det er nødvendig for oss at våre planer er effektivt og formålstjenlig tilrettelagt. Derfor må vi ikke la vår leders geniale verk bli revet i stykker av den store masse, heller ikke av noen innen vår egen krets.
>7. Inntil videre skal ikke disse planer medføre noen omveltning i de bestående institusjoner. De skal foreløpig bare fremkalle en omlegging av deres økonomi og således av alle deres virksomheters framgang. På denne måten blir Goyim's planer lagt om i den retning våre planer har utpekt.
>8. I alle land finner vi omtrentlig de samme institusjoner, bare med litt ulike navn: Folkerepresentasjon, ministerier, senat, riksråd, lovgivende og utøvende myndigheter. Jeg behøver ikke å forklare dere mekanismen ved disse institusjoners innbyrdes virksomhet da den er vel kjent av dere. Men vær oppmerksom på at hver enkelt av disse institusjoner svarer til en viktig regjeringsfunksjon.
Ordet "viktig" bruker jeg ikke med henblikk på selve institusjonene, men på deres funksjoner. Institusjonene har delt mellom seg alle regjeringsfunksjoner, den administrative, lovgivende og utøvende makt. I statsorganismen virker disse funksjoner som de forskjellige organer i det menneskelige legeme. Skader vi noen del av statsorganismen vil hele staten lide under dette i likhet med menneskelegemet; den blir "syk" og dør.
>9. Da vi innpodet liberalismens gift i statenes organisme var det et angrep på dens politiske sunnhet. Den sank hen i en dødelig sykdom - "blodforgiftning". Det står nå kun tilbake å avvente slutten på dens dødskamp.
>10. Av liberalismen skaptes de konstitusjonelle regjeringer, som en erstatning for enevoldsmakten, den eneste sunne regjeringsform. Konstitusjoner som dere vet intet annet er enn en skole for partistridigheter, uenighet, kiv og fruktløs partiagitasjon; kort sagt - en skole for alt som svekker regjeringens myndighet og makt.
De politiske agitasjoner har, sammen med pressen, gjort sitt til å skape ubesluttsomme og svake herskere. De ble til sist unyttige og overflødige. Derfor er de da også blitt styrtet i mange land. På samme måte ble den republikanske æra forberedt og innledet. I stedet for herskeren satte vi en karikatur av en hersker, en president, som vi valgte ut av hopens midte, mellom våre egne slaver. Dette var det første skritt til å legge ut den mine, som i sin tid skal sprenge Goyim folkets eller rettere Goyim folkenes samfunn i luften.
>11. I nær fremtid gjør vi presidenten til en politisk ansvarlig person.
>12. Når den tid kommer skal vi ikke lenger ha noen skrupler ved å sette våre planer ut i livet. Vår upersonlige stråmann får bære ansvaret. Hva angår det oss om rekkene av dem som streber etter makten tynnes slik at man knapt kan finne et habilt presidentemne. Hva angår det oss om det oppstår forvirring og kaotiske forhold, som truer med å destabilisere hele samfunnet?
>13. For å oppnå dette resultat vil vi forberede valg av presidenter, viss fortid gjemmer en eller annen skummel affære, som ikke tåler dagens lys, et "Panama". En slik president vil bli en pålitelig fullbyrder av våre planer av frykt for avsløringer og av hans naturlige begjær etter å beholde de privilegier og den ytre anseelse som er presidentverdighetens attributter.
Representantenes hus vil velge, protesjere og verne presidenten, men vi kommer til å berøve det makten til å foreslå og forandre lover. Denne rettighet overfører vi til den ansvarlige president, en marionett i våre hender. Presidenten kommer til å bli en skyteskive for alle slags angrep, men vi vil gi ham anledning til forsvar ved å appellere direkte til nasjonen med forbigåelse av dens representanter, altså direkte til den befolkning som er våre blinde tjenere.
Videre vil vi gi presidenten retten til å erklære krig. Denne rett motiverer vi med at presidenten, som hærens øverste sjef, må ha denne retten til rådighet. Om ikke annet så i det minste til beskyttelse av den nye republikanske konstitusjon, viss bevarelse er en rett og en plikt for ham som nasjonens ansvarlige representant.
>14. Det sier seg selv at vi under slike forhold vil ha nøkkelen til helligdommen i våre hender, og ingen annen enn vi vil komme til å sitte inne med den lovgivende makt.
>15. Videre vil vi, når vi innfører den nye republikanske konstitusjon, under henvisning av at statshemmeligheter ikke må røpes, frata representantenes hus retten til interpellasjoner angående regjeringens disposisjoner. Fremdeles vil vi med denne nye konstitusjon redusere antall folkevalgte til et minimum.
Dermed vil vi innskrenker antallet av ærgjerrige politikere, så vel som brennende engasjement for politikk i det hele. Hvis denne mot formodning likevel skulle blusse opp blant de få tiloversblitte, gjør vi kort prosess også med dem ved å appellere til massemajoriteten.
Det vil bli forbeholdt presidenten å utnevne så vel ordførere som viseordførere i deputerkammer og senat. I stedet for kontinuerlige parlamentsesjoner innfører vi sesjoner av bare noen måneders varighet. Fremdeles vil presidenten som den øverste myndighet for den utøvende makt bli tillagt retten til sammenkallelse eller oppløsning av parlamentet, samt eventuelt, å utsette tidspunktet for sammenkallelse av et nytt parlament.
For at ikke presidenten skal bli holdt ansvarlig for følgene av disse, i virkeligheten ulovlige handlinger, før våre planer er modne, vil vi fortelle ministrene og andre høyere administrasjonsfunksjonærer som omgir presidenten at de kan omgå hans ordrer ved å utsende egne direktiver. Derved overføres ansvaret på dem i stedet for på presidenten. Denne funksjon mener vi helst bør bli overlatt senatet, riksrådet eller kabinettet, men ikke enkelte personer.
>16. På foranledning av oss vil presidenten tolke ånden i de lover som kan forståes på forskjellig vis. Videre vil han komme til å oppheve lover, når vi anser dette for ønskelig. Han vil også ha retten til å foreslå nye midlertidige lover, ja endog forandringer i regjeringens konstitusjonelle arbeidsordning idet han motiverer sin handlemåte med at hensynet til landets velferd krever det.
>17. På denne måte settes vi i stand til gradvis å oppheve bestemmelser, som vi før, i begynnelsen av vår aksjon, har måttet innføre av taktiske grunner, for senere ved leilighet og umerkelig å gå til opphevelse av all konstitusjon. Når tiden er inne vil vi erstatte enhver regjering med vårt selvherskervelde. Valget av vår selvhersker kan finne sted før konstitusjonens opphevelse.
>18. Tiden for hans utkåring er inne når folkene, utpint av indre uroligheter og de styrendes udugelighet, roper ut: "Vekk - vekk med dem! Gi oss en verdenshersker, som forener oss alle og fjerner årsaken til all strid: Grenseskiller, nasjonalitetsskiller, religionsstrid og diplomatkunster! La oss få et overhode som gir oss den fred og trygghet vi ikke kan oppnå under våre nåværende styrere.”
>19. Men dere har selv forståelsen av, at for at massene samlet skal uttale et slikt ønske er det nødvendig i alle land til stadighet å forstyrre samvirket mellom nasjoner og regjeringer, utmatte dem alle ved uenighet, fiendskap, krig, hat, misunnelse, til og med bruk av tortur, sult og savn, Vi kan også tenkes å påføre Goyim sykdom slik at de ikke øyner noen annen vei ut av sine lidelser enn å gi seg inn under vår pengemakts og vårt herskerveldets beskyttelse.
>20. Men gir vi folkene pusterom så de får tid til å tenke seg om, vil sikkert vårt store, etterlengtede øyeblikk aldri komme.
Den totalitære staten
>1. Statsrådenes rolle vil bli å stadfeste herskerens makt, og i sin egenskap av offisiell lovgivende myndighet blir det så og si en kommisjon som har til oppgave å redigere regentens forordninger. Bildet til venstre er fra den zionistiske verdenskongressen i 1898.>2. Vi går nå over til programmet for den nye konstitusjonen som vi er i ferd med å utarbeide for verden. Vi skal lage lover, definere forfatningsrett og administrere dem ved hjelp av: 1) Det lovgivende kammers påbud, foreslått av presidenten, 2) ved alminnelige dekreter, befalinger fra statsråd og senat og ved kabinettsavgjørelser og 3) når det beleilige øyeblikk kommer, ved et statskupp.
>3. Etter således i store trekk å ha stilt opp vår aksjonsplan, skal vi se litt på visse enkeltheter og kombinasjoner som vil være viktige for oss ved gjennomførelsen av denne omkalfatringen av statsmaskineriets hjul. Jeg sikter her til pressefrihet, foreningsrett, religionsfrihet, valgrett og mye annet.
De forannevnte ting er alle begreper som bør forsvinne fra menneskenes nødvendige vokabular. De bør i alle fall omformes i overensstemmelse med tidens krav dagen etter den nye konstitusjonen kunngjøres. Først i dette øyeblikk blir det mulig for oss å kunngjøre for allmenheten alle våre reformer, og hvorfor? Å innføre disse forandringer i utide ville være farlig, fordi hvis de ble innført med brutal strenghet i form av påbud og restriksjoner, kunne de lett fremkalle fortvilelse og frykt for flere forandringer i samme retning. Bildet til høyre er av formann i World Jewish Congress, rabbi Israel Singer.
På den annen side, skulle våre påbud ved å fremsettes for tidlig nødvendiggjøre ettergivenhet fra vår side, ville dette kunne oppfattes som innrømmelse av vår urett. Dette vil igjen undergrave troen på den nye makts ufeilbarlighet. Og var det vår plikt å gi etter, ville ingen takke oss for det. Begge deler ville skade den nye konstitusjons prestisje.
Like fra det øyeblikk den proklameres, og mens folket ennå lider under følgene av den plutselige omveltningen, og befinner seg i en tilstand av frykt og ubesluttsomhet, er det nødvendig, at det inntrykket av at vi er mektige, usårbare og besitter en så veldig kraft at vi aldri behøver å ta deres interesser i betraktning.
Vi ønsker at befolkningen skal være på det rene med at vi fullstendig ignorerer dens meninger og krav, men vil til enhver tid, og på ethvert sted, være parat til å slå kraftig ned på enhver antydning til opposisjon. Vi ønsker at folket skal forstå at vi egenmektig tar hva vi har behov for, og under ingen omstendighet akter å dele makten med dem. Så vil de av frykt lukke øynene for alt og tålmodig avvente hva som videre skal skje.
>4. Goyim-folkene er en saueflokk, mens vi er ulvene. Og vet dere ikke hva saueflokken gjør når ulvene trenger inn i flokken? De lukker øynene.
>5. Det samme vil også folkemassen gjøre når vi lover dem å gi dem tilbake alle rettighetene vi har tatt fra dem. Dette vil skje når vi har tvunget våre fiender og alle partier til underkastelse.
>6. Det er ikke nødvendig å fortelle dere hvor lenge de vil komme til å vente på denne gjeninnsettelse av sine rettigheter!
>7. Hvordan tror dere at vi har konstruert og innpodet Goyim vår politikk uten at de har hatt anledning til å undersøke den på forhånd? Vi lurte den inn på Goyim uten at de forsto planens indre mening. Hva fikk oss til å velge en slik fremgangsmåte annet enn det enkle faktum at vi, som et splittet folk, ikke var i stand til å nå vårt mål ad direkte veier, men kun ad omveier?
Dette var egentlig årsaken og opprinnelsen til vår frimurerorganisasjon, som dette Goyim kveg ikke er i stand til å forstå, og viss formål de ikke engang har mistanke om. Vi lokker dem inn i våre tallrike losjer, som vi utgir for å være "rene" frimurerlosjer, for å kaste blår i øynene på Goyim's frimurerbrødre.
>8. Det har behaget Yahwe å splitte sitt utvalgte folk. I denne tilsynelatende svakhet har det vist seg å ligge en styrke som nå har ført oss fram til verdensherskerdømmets terskel.
>9. Det gjenstår nå bare et ubetydelig arbeide på den grunnvoll som er lagt innen vårt store mål er nådd.
Kontroll over pressen
>1. Ordet "frihet", som kan tolkes på forskjellig vis, definerer vi slik:
>2. "Frihet er retten til å gjøre det som loven tillater". En slik definisjon av ordet vil komme oss til gode, idet den overlater til oss å bestemme hva som skal være fritt eller ikke. Loven vil komme til å tillate nettopp det vi ønsker, og forby det vi ikke ønsker.
>3. Overfor pressen kommer vi til å forholde oss på følgende måte: Hvilken rolle spiller pressen i vår tid? Den bidrar til å vekke til live visse følelser og en partiegoisme hos folket, som bare vil tjene til beste for vår sak. Den er ofte innholdsløs, urettferdig og løgnaktig, og de fleste mennesker har ingen ide om dens egentlige formål. Vi vil temme den og kjøre den med stramme tøyler.
Det samme vil vi også gjøre med all annen litteratur. For det ville gagne oss lite bare å målbinde pressen, dersom vi fremdeles skulle være utsatt for angrep gjennom brosjyrer og bøker. Vi vil gjøre alle slike publikasjoner til en dyr affære - dyr fordi den nødvendigvis må underkastes sensur. Den vil bli en inntektskilde for staten, idet vi vil innføre en særskilt stempelavgift og dessuten en kausjonsinnbetaling for retten til å starte trykkerier og presseorganer. Disse vil også måtte garantere vår regjering skuddfrihet, d.v.s. avstå fra ethvert angrep på den i pressen.
Angrep på staten vil vi straffe strengt. Slike foranstaltninger som stempelavgift, kausjoner og bøter vil gi store inntekter. Om enkelte partiorganer ikke skulle la seg skremme av høye bøter, men fortsette opposisjonen, vil vi allerede ved neste angrep inndra bladet, en skjebne som ubønnhørlig vil ramme alle likesinnede. Ingen vil ustraffet kunne røre ved vårt styres ufeilbarlighets glorie.
Som grunn for inndragning av et skrift vil vi oppgi følgende: Den inndragne publikasjon virker opphissende og savner faktisk grunnlag. Jeg må be dere legge merke til, at mellom de aggressive publikasjoner vil der også kunne forekomme enkelte, som er utgitt av oss. Men disse vil kun angripe slike punkter i vår styreform som vi selv har besluttet å forandre.
Vi kontrollerer pressen
>4. Ikke en eneste meddelelse vil nå frem til allmennheten uten å være kontrollert av oss. Dette oppnår vi allerede nå ved at alle nyheter mottas gjennom noen ganske få byråer, hvor de blir innsendt fra alle verdens kanter. Når vi har nådd vår fullkomne maktstilling, vil disse byråer være fullstendig i vår makt, og utelukkende offentliggjøre nyheter som det har behaget oss å godkjenne.
>5. Når det allerede nå har lykkes oss å få kontroll over Goyim samfunnene i den grad at de må betrakte verdensbegivenhetene gjennom de fargede briller vi har satt på dem, når det allerede nå ikke i et eneste land eksisterer noen hindring, som kan forby oss adgang til det Goyim i sin dumhet kaller "statshemmeligheter" - hvordan vil det så ta seg ut når vår makt offisielt blir anerkjent som verdensmakten personifisert i vår utkårede hersker - verdenskeiseren?
>6. La oss vende tilbake til pressens fremtid. Enhver, som ønsker å bli forlegger, bibliotekar eller boktrykker, må anskaffe seg diplom og bevilgning til dette, som i tilfeller av illojalitet blir fratatt ihendehaveren. Ved slike foranstaltninger blir alle meddelelsesmidler redskaper i vår regjerings hånd.
Den vil sørge for at folket ikke ledes på avveie ved "framskritts ideer", eller henfaller til drømmer om lykksalighet. Enhver av oss har det jo klart for seg, at slike fantastiske lykksalighetsdrømmer er den strake vei til de mest tåpelige fantasier. Ut fra slike fantasier vil det oppstå anarkistiske forhold mellom menneskene og fiendtlighet overfor autoritetene.
"Fremskritts ideer" har ledet til mange slags umodne og umåteholdne tanker om frigjøring fra fordommer og rettløshet. Alle såkalte "liberale" er i virkeligheten anarkister om ikke i handling så i alle fall i ånd. De er alle på jakt etter frihetens ånd. I den tro at de kan gjøre som de vil, styrter de seg ut i anarki og opposisjon bare for opposisjonens egen skyld.
Ødeleggelsen av den frie presse
>7. Men la oss gå tilbake til pressen. Vi beskatter så vel dagspressen som alle andre trykksaker med stempelavgift og garantibeløp, og bøker på under 30 ark vil få dobbelt så høye takster. Disse mindre bøkene vil bli kategorisert som brosjyrer, for på den ene side å innskrenke antallet tidsskrifter, som er den verste form for litterært giftstoff, og på den annen side for å tvinge skribentene til å utgi så tykke bøker at kun meget få vil lese dem fordi disse bøkene vil bli svært dyre.
Selv kommer vi til å utgi billige trykksaker for å oppdra folket og vende dets tanker i den retning vi ønsker. Avgiftene vil medføre en minskning i utgivelsen av mindreverdig underholdningslitteratur, og straffeansvaret gjør forfatterne avhengige av oss. Ingen som akter å angripe oss vil finne noen forlegger.
Før noen setter i gang med trykking av et skrift, må forleggeren eller boktrykkeren henvende seg til myndighetene for å få tillatelse til å utgi verket. Derfor får vi allerede på forhånd kjennskap til ethvert anslag mot oss og blir istand til å kvele det i fødselen ved å komme forfatteren i forkjøpet ved å publisere en utredning av det samme emne som han aktet å behandle.
>8. Litteratur og journalistikk er to av de viktigste oppdragelsesmidlene. Derfor akter også vår regjering å kjøpe opp de fleste tidsskrifter. Herved nøytraliserer vi den private pressens skadelige innflytelse, og vi oppnår selv en enorm makt over sinnene. Dersom vi f.eks. tillater ti private tidsskrifter, starter vi selv tretti, o.s.v.
Allmennheten må imidlertid ikke få den minste anelse om disse foranstaltninger. Derfor må alle blader som utgies av oss, i det ytre gi inntrykk av å forfekte helt motsatte meninger, slik at de vekker våre motstanderes tillit og de går i den snare vi har lagt. Deretter vi lett kan uskadeliggjøre dem.
>9. I første rekke setter vi den offisielle presse. Den vil alltid være på vakt for å forsvare våre interesser. Derfor blir dens innflytelse på den offentlige mening forholdsvis liten.
>10. I annen rekke setter vi så den halvoffisielle pressen. Den vil ha som plikt å påvirke de likegyldige og lunkne.
>11. Og endelig har vi i tredje rekke de tidsskrifter som utgjør vår egen "opposisjon", og hvor i alle fall ett organ skal synes å være vår direkte motstander. Våre virkelige fiender vil oppfatte denne opposisjon som utgått fra deres egen leir. De vil vise den ubetinget tillit og blotter så uten å ane det sine kort for oss.
>12. Hele vår hemmelige presse vil støtte forskjellige partier - så som de aristokratiske, republikanske, ja revolusjonære og endog anarkistiske, men selvfølgelig bare så lenge forfatningene står ved makt. Samtlige av disse publikasjonene vil, som den indiske Vishnus hundrede hender, i stillhet føle de skiftende offentlige strømninger på pulsen.
Slår den hurtig, vil de samme hender bøye stemningen i retning av vår sak, fordi et opprevet sinn er lett å lede og gir seg villig inn under fremmed innflytelse. Når disse pratmakere tror de uttaler sitt partiorgans mening, gjentar de i virkeligheten vår oppfatning, eller den vi ønsker de skal ha. Mens de innbilder seg å følge sitt eget partiblads linje, fylker de seg i virkeligheten under det banner vi løfter for dem.
>13. For å gjennomføre den rette ånd innen denne vår tidsskriftsmilits, må vi organisere den med største omhu. Vi arrangerer, under navn av sentralkommisjon for pressen, litterære sammenkomster. Ved disse vil våre agenter ubemerket gi løsen og stikkord.
Ved å kritisere og motsi vår politikk, (naturligvis alltid overfladisk og uten å komme inn på dens viktige punkter), leverer våre organer skinnfektninger med de offisielle blader. Dette for å gi oss anledning til mer detaljert å fremlegge våre planer, enn vi kunne gjøre det i våre foreløpige kunngjørelser. Dette vil naturligvis kun skje når det kan være til vår fordel.
>14. Disse angrepene på vår presse vil også tjene den hensikt å bringe folket til å tro at det fremdeles eksisterer ytringsfrihet i tale og skrift. Våre agenter får anledning til å påstå at våre motstandere skriver det rene nonsens og ikke er i stand til på en saklig måte å motivere sine angrep på vår politikk.
Bare løgner blir trykket
>15. Slike umerkelige, men virkningsfulle foranstaltninger vil påvirke befolkningen på en særdeles heldig måte og gi oss den nødvendige tillit til vår regjering. Takket være disse metoder blir vi satt i stand til enten å hisse opp den offentlige mening eller bringe den til ro når dette er ønskelig for oss.
Vi vil være i stand til å overbevise eller forvirre folket ved å offentliggjøre sanne eller falske nyheter, kjensgjerninger eller dementier ettersom det passer for vårt formål. Den meddelelse vi offentliggjør avhenger av på hvilken måte befolkningen på dette tidspunkt mottar den slags nyheter og vi må alltid være meget omhyggelige med å føle oss fram i hvert tilfelle.
De restriksjoner overfor pressen som jeg har nevnt vil sette oss i stand til med sikkerhet å beseire våre fiender, fordi de ikke vil være i besittelse av presseorganer, hvor i gjennom de kan gi et korrekt uttrykk for sin oppfatning. Vi behøver ikke engang fullt ut å gjendrive deres uttalelser.
>16. Forsøksballonger som vi lar gå til værs fra vår tredje pressekategori, skal vi om nødvendig, energisk hale ned igjen i den halvoffisielle pressen.
>17. Det eksisterer allerede nå i den franske journalistikk en frimurersk forståelse av parolen: Alle presseorganer er innbyrdes forbundet ved felles profesjonelle hemmeligheter. På samme måte som med oldtidens orakler røper denne sammenslutningens medlemmer ikke sitt kjennskap til disse hemmeligheter, så sant det ikke er utgått ordre om å gjøre allmenheten delaktig i dem.
Ingen pressemann vil ha mot til å forråde en slik hemmelighet, fordi ikke en eneste av dem får adgang til helligdommen, med mindre han er kvalifisert til dette ved et eller annet mørkt punkt i sin fortid. Ved det minste tegn på ulydighet vil dette bli avslørt. Men så lenge denne skamplett kun kjennes av noen få, er journalisten "ren" i menigmanns øyne. Alle følger ham og beundrer ham.
>18. Våre planer omfatter også provinsene. Det er påkrevet at vi der skaper slike tanker og inspirerer til slike oppfatninger, som vi når som helst kan lansere i hovedstaden, idet vi utgir dem for provinsens selvstendige forhåpninger og krav. Naturligvis er kilden og opprinnelsen til de nye ideer bestandig den samme, nemlig oss selv.
For oss er det nødvendig at hovedstedene, i tiden før vi har tatt makten, nå og da får føle presset av en allmenn opinion utover landet og i de mindre byer, d.v.s. blant den store masse som er vunnet for oss gjennom våre agenter. Hovedstedene må i det avgjørende øyeblikk ikke få tid til å diskutere en allerede fullbyrdet kjensgjerning. De må simpelt hen akseptere den, fordi den allerede er vedtatt av et flertall i landet.
>19. Etter at vi er nådd frem til det nye regimes periode, som danner overgangen til vårt herskervelde, kan vi ikke tillate pressen å bringe avsløringer av samfunnets uærlighet. Folket må gis tro på at det nye styresett er så fullkomment, at enda kriminaliteten er opphørt. Når forbrytelser inntreffer, må disse bli kjent kun gjennom ofrene selv og tilfeldige vitner. Intet mer!
Protokoll nummer 13
Distraksjoner
>1. Behovet for det daglige brød vil tvinge Goyim til taushet og til å tjene oss i ydmykhet. De av våre agenter som er beskjeftiget i pressen, vil etter ordre fra oss behandle slike ting, som det ikke er heldig for oss å publisere offisielt. Mens allmenheten er opptatt med diskusjoner og krangler gjennomfører vi i stillhet de reformer vi ønsker.
Deretter presenterer vi dem for publikum som et vedtatt faktum. Ingen vil våge å forlange at hva som er besluttet skal tilbakekalles, og vi vil vite å fremstille reformen som en forbedring. På den måten henleder vi publikums oppmerksomhet på andre ting, (som dere vet søker vi alltid å holde folket i ånde ved stadig nye problemer).
"Hjernedøde" politiske lykkejegere vil nå kaste seg over de nye spørsmål. Disse politikerne har ikke den fjerneste ide om hva det er de behandler fordi politiske problemer ikke er stoff for den gemene hop. De må behandles av folk som har vært med å skape og senere, gjennom århundrer, har vært med på å lede politikken.
>2. Dere vil av dette kunne forstå at når vi appellerer til den offentlige mening så gjør vi det kun for å lette vår egen planlagte aksjons mekanisme. Legg merke til at det ikke er for våre handlinger vi søker massens tilslutning, men for våre ord og vår besnærende agitasjon.
Vi forsikrer stadig om at hva vi enn foretar oss, så er det alltid håpet og forvissningen om å tjene det allmennes beste som leder oss.
Vi narrer og avleder arbeiderne
>3. Ved å avlede politiske "bråkmakeres" oppmerksomhet fra drøftelsen av politiske saker gir vi dem nye problemer å sysle med, de industrielle. På dette felt kan de få beskjeftige seg med aktuell politikk, bare vi skjenker dem nytt tidsfordriv - f.eks. spørsmål vedkommende reformer i forretningslivet, som vi innbilder dem har sin store politiske betydning.
For å hindre dem i selv å slå inn på nye retningslinjer i politikken vil vi likeledes underholde dem med alle slags fornøyelser, spill, fester, kaféliv og så videre. Siden vil vi i pressen annonsere konkurranser av forskjellig art, i sport, kunst etc. Disse nye interessene vil etterhvert bortlede allmennhetens tanker fra slike spørsmål som kunne gitt oss motstand.
Ettersom folket gradvis mister evnen til selvstendig tenkning, kommer det unisont til å plapre oss etter munnen, idet vi blir de eneste som er i stand til å stikke ut nye veier i politikken, selvfølgelig ved bruk av redskaper man ikke vil mistenke oss for å stå bak.
>4. De liberale utopisters rolle er utspilt når vår regjering først er anerkjent. Inntil da kan de være til god nytte for oss. Av denne grunn vil vi prøve å dirigere den offentlige opinion i retning av alle slags nye fantastiske ideer, som synes å stå i fremskrittets tjeneste.
Det var oss, som med fullkommen suksess, fordreiet hodene på Goyim ved våre teorier om fremskritt i retning av sosialismen. Det finnes blant Goyim knapt en eneste som er gløgg nok til å innse, at bak ordet "fremskritt" skjuler det seg alltid en avvikelse fra sannheten, med mindre dette ordet gjelder materielle oppfinnelser.
Begrepet "framskritt" tjener som enhver falsk ide til å skjule sannheten, for at ingen skal kjenne den utenom oss, Yahwe's utvalgte folk, som Han har innsatt som sannhetens vokter.
>5. Når vi kommer til makten, vil våre talere utrede de store problemer som har forstyrret og brakt ugreie i menneskenes sinn, for at de til sist en gang måtte bli lykkelige under vår regjering.
>6. Hvem vil da nære mistanke om, at alle disse problemer ble tenkt ut av oss i henhold til en forutbestemt strategisk, politisk plan, som ennå ikke en sjel har klart å gjennomskue i alle disse århundrer?
Angrep på religionen
>1. Når vi har kanalisert vår posisjon som verdens herrer, vil vi ikke tåle noen annen religion enn vår egen - en religion som bare anerkjenner den eneste Gud - til hvem vår skjebne, som Hans utvalgte folk er knyttet, og gjennom hvem denne vår skjebne også er forbundet med verdens skjebne.
Derfor må vi tilintetgjøre alle andre trosbekjennelser. Selv om en midlertidig følge av dette skulle bli en hærskare av ateister (gudløse), så affiserer ikke dette oss - tvert imot. Det vil fremme våre planer og tjene til eksempel for de generasjoner som skal høre prekener om Moses' religion.
Denne religion som ved sin fasthet og sin gjennomførte systematikk er vel egnet til å underordne seg alle folk. I disse prekener understreker vi de mystiske sannheter, som er kjernen i den mosaiske lære og hvorpå dennes oppdragende styrke beror. Ved enhver mulig anledning vil vi videre offentliggjøre artikler, hvor vi sammenligner vårt velsignelsesrike styre med fortidens.
Den tilstand av lykke og fred som da vil komme til å herske, vil, på tross av at den er bygget på århundrers opprør og forvirring, bli en bekreftelse på vår nye regjerings overlegenhet. Goyims administrative villfarelser vil bli utmalt i de mest skrikende farger.
Vi vil fremkalle en så sterk aversjon overfor det tidligere styresett, at nasjonene vil foretrekke en fredstilstand under livegenskap fremfor den før så oppskrytte frihet. Denne frihet har voldt dem skuffelser og piner og forgiftet, eller tørket ut kildene til all sunn menneskelig tilværelse, fordi disse livskilder stadig ble grumset til og tappet av en bande samvittighetsløse eventyrere.
Unyttige regjeringskriser, som vi har påført Goyim for å undergrave deres samfunn, vil på dette tidspunkt ha utmattet og demoralisert nasjonene i den grad, at de vil finne seg i alt fra oss, bare de slipper å måtte oppleve de samme uroligheter og ulykker på ny.
Vi skal forby Kristus
>2. Vi henleder spesielt oppmerksomheten på Goyim regjeringenes historiske feilgrep, hvor de har plaget menneskene gjennom århundrer i sin mangel på forståelse av hva som tjener til menneskehetens sanne vel, og ved sin eksperimentering med alle slags fantastiske sosiale prosjekter, som bare bidro til å forverre de alminnelige forhold samfunnslivet bygger på.
>3. Hele styrken i våre grunnsetninger og forholdsregler ligger i dette, at vi fremholder dem og forklarer dem som en lysende kontrast til det gamle utlevde systems anordninger.
>4. Våre lærde menn vil debattere de mange mangler vi finner i Goyims mange trosretninger, men ingen vil noensinne bedømme vår egen religion ut fra dens riktige synspunkt. For aldri kommer noen til å kjenne den til bunns uten våre egne folk, som nok skal vokte seg for å røpe dens mysterier.
>5. Innen de land som regnes for de førende, har vi distribuert en avskyelig, motbydelig smusslitteratur. I en kort periode etter vår regjerings tiltredelse akter vi fremdeles å støtte utgivelsen av denne litteraturen, for at den meget tydelig skal framheve kontrasten til våre egne opphøyede læresetninger.
Våre lærde menn, utdannet til å bli førere for Goyim, vil holde forelesninger, fremlegge planer og forøvrig gjennom referater og artikler, øve innflytelse på menneskenes interesser og tanker. De meddeler dem nettopp de kunnskaper og ideer som vi finner gagnlige for dem.
Protokoll nummer 15
Nådeløs undertrykkelse
>1. Når vi omsider har tvunget til oss makten gjennom statskupp i alle land på samme tisapunkt, og umiddelbart etter at de respektive regjeringer er blitt erkjent som udyktige til å styre folkene, (det kan ennå ta lang tid før dette inntreffer, muligens et helt århundre), vil vi ved alle midler søke å forebygge sammensvergelser mot oss. Derfor vil vi, uten nåde dømme til døden hver og en, som måtte møte oss med våpen i hånd når maktovertakelsens tid er inne. (Merk hvorledes G-symbolet for Gud og Goter er plassert fanget inne i jødestjernen i senter av symbolet. Se den sentrale likheten med symbolet til den jødiske verdenskongressens til høyre.).
Nye hemmelige sammenslutninger vil straks bli oppløst, og alle eksisterende hemmelige selskaper vi kjenner til, og som tidligere har tjent våre formål, blir oppløste og deres medlemmer sendt til land utenfor Europa. På samme måte kommer vi til å behandle frimurerbrødre av Goyim, som vet for mye.
Frimurere som vi av en eller annen grunn benåder, blir av oss holdt i en stadig frykt for landsforvisning. Vi vedtar en lov hvoretter alle tidligere medlemmer av hemmelige selskaper skal utvises fra Europa, som blir sentret for vår verdensmakt. Vårt styres avgjørelser kommer til å bli endelige, uten adgang til appell.
>2. Vår regjerings resolusjoner vil bli endelige uten mulighet for å anke.
>3. For å gjenopprette orden i alle Goyim samfunn, hvor uenighet og oppsetsighet har slått dype røtter, må vi rydde opp med hard hånd, og kue all motstand. Nå da vi skal skape den nye framtid, er det fåfengt å feste seg ved de ofre som situasjonen krever. Å fremme folkets vel er en plikt for enhver regjering, selv om det må skje med blodige ofre. Den må være klar over at dens eksistens ikke alene hviler på de privilegier den innehar, men like mye på dens plikter.
Hovedbetingelsen for at en regjering skal bestå ligger i en glansfull maktutfoldelse, en glorie, som bare kan oppnåes når makten blir en imponerende og uforanderlig kraft som bærer ukrenkelighetens tegn fra et mystisk opphav. Dette er vårt privilegium som Guds utkårede folk. En slik makt har inntil vår tid bare det russiske selvherskerdømme vært, vår eneste virkelig farlige fiende, bortsett fra pavestolen.
Husk at på den tid Italia svømte i blod, ble det ikke krummet et hår på Sullas, (Pavens), hode, og det var jo nettopp han som fikk blodet til å strømme. På grunn av sin kraft ble Sulla en gud i befolkningens øyne, og hans fryktløse tilbakekomst til Italia gjorde ham ukrenkelig. Folket våger ikke å legge hånd på den som behersker det ved sitt mot og sin viljestyrke.
Hemmelige selskaper
>4. I mellomtiden, inntil vi har erobret makten, skal vi prøve å stifte flere og flere frimurerlosjer rundt omkring i verden. Alle som er kjent for å være patriotiske i sinnet, eller kan bli det, lokker vi inn i disse losjene, og disse losjene vil bli vår hovedkilde for opplysninger, så vel som kommende propagandasentraler.
Vi samler alle disse losjene under et styre, som alene vi kjenner, og som består av våre lærde menn. De samme losjer vil dessuten få sine spesielle representanter, som blir stråmenn for det virkelige styre. Dette siste skal alene ha retten til å bestemme parole og program.
Til losjene knytter vi alle liberale og revolusjonære elementer fra alle samfunnslag. De aller hemmeligste politiske planer vil bli oss bekjent og ledet av oss allerede samme dag de er lagt. Så godt som alle internasjonale og nasjonale politiagenter kommer til å være medlemmer av våre losjer, idet politiets tjeneste er av umåtelig viktighet for oss, fordi vår virksomhet kan foregå under dekke av denne, likesom den iverksetter provokasjon og straffer dem som nekter å bøye seg.
>5. De fleste medlemmer av hemmelige selskaper er eventyrere og lettsindige lykkejegere. Samarbeidet med den slags folk vil falle oss lett. Med deres hjelp vil vi bygge opp vårt innviklede maskineri. Om denne verdens gamle maskineri blir brakt ut av gjenge, så betyr dette kun at det var nødvendig for oss å forstyrre dets regelmessige gang.
Og oppstår det igjen en sammensvergelse stiller vi straks en av våre mest pålitelige agenter i spissen for den. Det er helt naturlig at vi og ingen andre kan dirigere frimurerforetagender. Grunnen er at vi kjenner menneskehetens mål og målet for hver av våre handlinger. Goyim er blind og har ingen anelse om resultatet. (Bildet til høyre er symbolet til Skull and Bones i Jew$A).
Den øyeblikkelige tilfredsstillelse av sin egenkjærlighet er hva de strever etter, uten å merke at det de arbeider med, ikke er etter deres, men vårt initiativ. Dette er et ledd i vår store plan.
Den dumsnille Goyim
>6. Goyim deltar i losjene av ren nysgjerrighet, i håp om å kunne oppnå fordeler i samfunnet, eller også for manges vedkommende, for å kunne plapre ut sine egne ugjennomførbare fantasier for et publikum. De tørster etter suksess og smigrende applaus, og vi er særdeles rause når det gjelder å gi dem det.
Vi oppmuntrer dem gjerne på denne måten for å kunne utnytte deres selvbeundring og vår innflytelse fordummer dem slik at de blindt underkaster seg vår suggesjon istedenfor å ta seg i akt for den. Dette fordi de er overbeviste om at deres geniale hoder fostrer tanker som er høyt hevet over all fremmed påvirkning.
Dere kan neppe forestille dere hvor lett selv de klokeste av Goyim lar seg hensette i en tilstand av ubevisst naivitet under innflytelse av sin selvforgudelse, og hvor lett de blir motløse ved den minste motgang, eller hvor lett de lar seg bringe til slavisk lydighet så snart de øyner en mulighet for ny fremgang.
Mens våre folk forakter bifall og ytre fremgang så lenge de kan gjennomføre sine planer, er Goyim parat til å ofre enhver plan, bare for suksessens skyld. Dette karaktertrekket letter oss betydelig i arbeidet med å lede dem i flokk. De ligner i det ytre tigeren, men de har fårets hjerte, og deres hjerner et uryddig vev av tråder.
Vi har vugget dem inn i drømmen om den menneskelige individualismens avlivelse og overgang til kollektivismens symbolske enhet. Goyim har aldri forstått, og vil aldri komme til å forstå, at en slik drøm står direkte i strid med en av naturens uforanderlige lover, som fra tidenes morgen har skapte enheter, forskjellig fra alle de andre, nettopp i den hensikt å utvikle deres individualitet.
>7. Beviser ikke det faktum at vi har vært i stand til å "fore" dem med all slage tåpelige ideer, med all tydelighet, at den menneskelige intelligens hos Goyim er svakt utviklet i sammenligning med vår? Nettopp her ligger garantien for vår framgang.
Goyim er som kveg
>8. Hvor fremsynte var ikke våre lærde menn i fordums tid, når de fremholdt at vi for å nå et virkelig stort mål ikke måtte nære skrupler med hensyn til midlene vi benyttet oss av, eller bekymre oss om hvor mange som ble ofret med dette mål for øyet.
Vi har da heller aldri talt ofrene av dette Goyim kveg, og skjønt vi også har måttet ofre mange av vårt eget folk, så har vi til gjengjeld allerede kunnet skaffe våre egne en posisjon i verden som de aldri har kunnet drømme om. Et forholdsvis lite antall ofre har frelst vårt folk fra tilintetgjørelse.
>9. Ethvert menneskeliv må nødvendigvis ende med døden. Derfor kan vi like godt framskynde det uungåelige når det gjelder folk som hindrer vår sak istedenfor å fremme den. Frimurerne tar vi av dage i stillhet, slik at ingen som helst utenom brorskapet kan fatte den minste mistanke. Ikke engang ofrene selv, før døden innhenter dem. De får alle, av nødvendighetshensyn, en tilsynelatende naturlig død.
Med en slik viten tør ikke engang brorskapets egne medlemmer engang å protestere når turen kommer til dem. Ved den slags midler har vi blant frimurerne rykket opp roten til motstand mot våre disposisjoner. Samtidig med at vi preker liberalisme for Goyim, holder vi våre egne folk og våre agenter i usvikelig lydighet.
>10. Goyims lover er ved vår innflytelse blitt adlydt minst mulig. Respekten for dem er blitt undergravet ved "liberal" fortolkning etter initiativ av oss på de forskjellige områder. De viktigste politiske og prinsipielle spørsmål avgjøres av domstolene på den måte vi foreskriver, idet de ser sakene i det lys vi anser for heldigst.
Dette skjer naturligvis ved bestikkelser av agenter og personer vi tilsynelatende er uten forbindelse med. Videre skjer dette gjennom referater og kommentarer i pressen og ved andre midler. Til og med senatorer og de høyeste embetsmenn følger blindt våre råd. En Goyimhjernes dyreforstand er udugelig til analyse og iakttakelse og enda mer udugelig når det gjelder forutseenhet med hensyn til en saks konsekvenser.
>11. Det er nettopp i denne mentalitetsforskjell mellom Goyim og oss vi tydelig kan se kjennemerket på vår utvelgelse av Yahwe og vår overmenneskenatur, sammenlignet med deres bestialske, instinktive tenkemåte.
De ser bare kjensgjerningene, men kan ikke forutse dem. Bortsett fra rent materielle ting mangler de evnen til å oppfinne og skape. Hermed er det klart at naturen selv har utsett oss til å lede og beherske verden.
Vi forlanger underkastelse
>12. Med vår offisielle overtagelse av regjeringsmakten er det øyeblikk kommet da vi skal vise vår styres fortrinn og overlegenhet. Vi vil da forandre all lovgivning. Våre lover blir korte, klare og konsise. De trenger ikke noen tolkning, men vil forståes av enhver. Hovedprinsippet i dem blir blind lydighet og respekt for øvrigheten.
Alle typer maktmisbruk vil da opphøre, fordi enhver blir ansvarlig overfor den høyeste representant for makten. Misbruk av makt fra enhver embetsmanns side vil bli så strengt straffet, at hver og en taper lysten på å eksperimentere med sine krefter.
Vi vil overvåke enhver administrativ handling fordi statsmaskineriets gang avhenger av administrasjonen. Er denne slapp, vil det overalt avføde slapphet. Derfor vil hvert eneste tilfelle av lovbrudd eller maktmisbruk bli fulgt av en eksemplarisk avstraffelse.
>13. Enhver tilbøyelighet til forsømmelighet blant administrasjonens funksjonærer vil forsvinne med de første statuerte eksempler på hard avstraffelse. Vår makts anseelse krever idømmelse av passende, det vil si harde straffer, selv for de minste forseelser som kan skade vår autoritets prestisje. Den skyldige må lide hardt for sine feil og kan sammenlignes med en soldat som faller på slagmarken til beste for makten, prinsippet og loven.
Denne tillater ikke noen avvikelse fra den rette kurs, selv ikke av dem som sitter ved statens ror. For å nevne et eksempel: Enhver av våre dommere vet at ved forsøk på ettergivenhet vil de krenke en rettferdig lov, viss hensikt er å virke avskrekkende, ikke å sette dommeren i stand til å demonstrere sin mildhet. Denne prisverdige egenskap må gjerne komme til syne i privatlivet, men ikke i en offisiell virksomhet som skal være et oppdragende element for mennesker.
>14. En dommer skal ikke kunne tjenestegjøre lenger enn til 55-års alderen av følgende grunner: 1) Fordi gamle menn stadig holder på sine "gamle" meninger og har vanskeligere for å underordne seg nye forhold. 2) Fordi en sådan aldersbegrensning setter oss i stand til å foreta nødvendige omflyttninger av personalet, som derved lettere føyer seg inn under vårt åk. Ønsker noen å bli stående i sin stilling, må han for å oppnå dette adlyde oss blindt.
Som regel kommer våre dommere til å bli valgt ut fra folk som innser at deres oppgave er å straffe og å praktisere lovene, ikke å dyrke liberale ideer som kan skade vår regjerings plan for folkeoppdragelse. Det er slik Goyims dommere nå i alminnelighet synes å oppfatte sin stilling.
Vår plan med ombytting av statsfunksjonærer vil være oss til hjelp også fordi den forhindrer enhver art av sammenslutning funksjonærene imellom. De henvises derved til utelukkende å arbeide i statens interesse, hvorpå deres framtid beror. De nye dommeraspiranter vil bli innprentet det utilbørlige ved alt misbruk som kan forstyrre den fastsatte ordning i forholdet mellom våre undersåtter.
>15. I våre dager tillater Goyim sine dommere å vise en slapphet og ettergivenhet overfor forbrytere, som tydelig tilkjennegir at de savner en klar oppfatning av sine plikter. Vår tids regjeringer anser det for overflødig å innprente nyutnevnte dommere om deres plikter.
Når de innsetter noen av sine undersåtter i viktige embeter, gjør de seg intet besvær med å forklare dem betydningen av disse plikter. De er akkurrat som dyrene, som sender sine unger ut på egen hånd på jakt etter bytte. Her ligger nettopp årsaken til at Goyims regjeringer så lett står for fall. Staten undergraves av sine egne krefter gjennom en udugelig administrasjon.
>16. Vi vil ta oss ad notam Goyim systemets resultater og nyttiggjøre oss dem under danningen av vår egen regjering.
>17. Vi må passe nøye på at liberale tendenser holdes borte fra alle viktige strategiske poster innen vårt styre. Fordi det er nødvendig for å oppdra dem som hører inn under vår samfunnsordning. Disse betydningsfulle stillinger må utelukkende bli betrodd folk som vi spesielt har utdannet til å å administrere.
Med den innvending at det blir kostbart for staten å pensjonere sine funksjonærer så tidlig, svarer jeg at vi først vil prøve å skaffe dem privat sysselsetting som kompensasjon for statstjenesten, men lar ikke dette seg gjøre står jo all verdens pengemidler til vår disposisjon, så utgiftene behøver slett ikke å volde oss bekymring.
Vi skal opptre nådeløst
>18. Vårt enevelde vil bli strengt og konsekvent gjennomført. Som følge av det vil alltid enhver beslutning fattet av våre høyeste myndigheter, bli betraktet med respekt og betingelsesløst adlydt. Vi akter ikke å ta hensyn til knurr eller utilfredshet, og vi vil utrydde enhver antydning til oppsetsig handling ved en øyeblikkelig og kategorisk avstraffelse.
>19. Appellretten kommer vi til å oppheve, og reserverer den bare til eget bruk. Dette skjer fordi vi ikke kan tillate at en forestillimg om at våre dommere tar feil avgjørelser får feste seg i befolkningen. Skulle det vise seg at en dom må revideres, kasserer vi dommen og avstraffer vedkommende dommer for grov uforstand i embetet, for at lignende feilgrep ikke skal gjenta seg.
Jeg vil forøvrig igjen minne om, at vi kommer til å overvåke hvert skritt vår administrasjon gjør, og etter dens rapporter kan vi handle således at folket blir tilfreds med styret. Derfor må en god regjering alltid kreve gode embetsmenn.
>20. Vår regjering kommer til å virke som et styre av patriarkalsk, faderlig omsorg, personifisert i vår monark. Vår nasjon og våre undersåtter kommer til å se opp til ham som til en far som har omsorg for alles behov, overvåker deres handlinger og ordner deres innbyrdes forhold så vel som deres forhold til staten. Derved vil en følelse av ærefrykt overfor herskeren bli så dypt rotfestet i folket at det ikke kan tenke seg muligheten av å eksistere uten hans omsorg og ledelse.
Folket vil omfatte regenten med en ærbødighet som grenser til tilbedelse, særlig når det blir overbevist om at hans embetsmenn blindt utfører hans forordninger, og at han alene hersker over dem. De vil bli henrykt over å se at vi har regulert deres forhold og ordnet deres liv som om vi var foreldre, som kun har tanke for å oppdra sine barn til streng pliktoppfyllelse og lydighet.
Overfor våre politiske hemmeligheter er folkene, såvel som deres nåværende regjeringer som umyndige barn.
>21. Vi bygger, som dere ser, vårt diktatur på rett og plikt. Å tvinge befolkningen til å gjøre sin skyldighet er i seg selv en plikt for den hersker som vil være som en far for sine undersåtter. Maktens rett er gitt ham for at han til menneskehetens eget beste skal lede den og venne den til den ordning naturen selv har bestemt - lydighet.
Enhver skapning i denne verden må underordne seg, om ikke mennesker, så omstendigheter eller sin egen natur - i alle fall en sterkere makt. La oss derfor bli den sterkere makt for det felles bestes skyld.
>22. Uten betenkning må vi ofre individer som krenker den samfunnsorden vi har innstiftet. For i en eksemplarisk avstraffelse av hver den som forbryter seg mot loven, ligger det en stor og oppdragende gjerning.
>23. Den dagen da Israels konge setter på sitt hellige hode den krone som overrekkes ham av det samlede Europa, innvies han til verdens patriark. Det antall menneskeliv han måtte komme til å ofre, vil aldri nå opp til det antall som er blitt ofret ved Goyim regjeringenes storhetsvanvidd og århundrelange rivalisering om makten.
>24. Vår hersker vil stå i stadig kontakt med befolkningen. Han vil tale til den fra sin tribune, og hans ord vil gå fra munn til munn over all verden.
Protokoll nummer 16
Hjernevasking
>1. For å tilintetgjøre alle former for kollektivisme utenom vår egen leir, kommer vi først til å rydde opp i kollektivismens verste reder, universitetene. Vi vil omforme og rekonstruere dem etter våre egne planer.
Universitetenes rektorer og professorer vil bli spesielt preparert for sine embeter gjennom nøyaktige, hemmelige arbeidsreglementer, som de ikke tør fravike en tomme uten frykt for straff. Man vil komme til å utvise den største varsomhet ved deres utnevnelse og stille dem i et tett avhengighetsforhold til regjeringen.
>2. Fra vår undervisningsplan vil alle forelesninger over statsrett så vel som ethvert annet politisk emne bli utelukket. Kun ganske få av de innvidte vil bli utvalgt til, på grunn av sin fremragende dyktighet, å bli opplært i disse vitenskaper.
Universitetene tillates ikke å uteksaminere grønnskollinger, som har fått nye konstitusjonelle reformer på hjernen. De får i det hele tatt ikke uteksaminere noen som befatter seg med politiske problemer, som jo ikke engang deres fedre hadde noen som helst forståelse av.
>3. Et overfladisk kjennskap til politikken skaper hos mange utopiske forestillinger og gjør dem til mindreverdige medlemmer av samfunnet. Dette kan dere selv overbevise dere om ved å betrakte Goyims alminnelige utdannelsesmetoder. Det var nødvendig for oss å innføre i deres system alle de prinsipper som på en brilliant måte har fått deres samfunns til å vakle.
Når vi har overtatt styret, vil vi fjerne alle slike fag fra undervisningen. Dette fordi de kan forvirre ungdommens hoder. Vi vil gjøre de unge til lydige barn som elsker sin regent, og i ham ser en garanti for fred og fordragelighet.
Vi skal forandre historien
>4. I stedet for studier av klassikere og oldtidens historie, som inneholder flere dårlige enn gode eksempler, innfører vi et studium som omfatter fremtidens problemer. Avsnitt av historien som vi finner uheldige som undervisningsstoff, vil vi utslette av menneskenes erindring, idet vi kun lar gjenstå partier som er skikket til å fremheve Goyim regjeringenes feilgrep.
Undervisning i alt vedkommende det praktiske liv, samfunnsinnretninger og forholdet mellom de enkelte individer, samt forelesninger som advarer mot slette eksempler på egenkjærlighet, som sprer det ondes smitte blant menneskene, og andre lignende emner av oppdragende art, vil vi gi en bred plass i vår undervisningsplan.
Undervisningen vil bli utarbeidet under hensynet til elevenes ulike anlegg og begavelse. Noen generalisering av undervisningen vil det ikke bli tale om. Vår plan vil inneholde spesielle bestemmelser for hver stand og klasse, hvilket vi tillegger særlig betydning.
>5. Hver enkelt stand eller klasse bør oppdras og undervises hver for seg, i forhold til sitt virkefelt og sin posisjon. Enkelte geni har alltid visst og vil alltid vite å trenge igjennom til høyere kretser. Likevel kan man ikke under påberopelse av disse unntakstilfeller kreve døren åpnet på vidt gap for alle middelmådighetene som kommer til å oppta plassen for andre, som ved sin fødsel og oppfostring har førsteretten til den.
Dere kjenner jo selv til, hvilke følger det fikk for Goyim, at de ga etter for dette meningsløse krav om like rettigheter for alle klasser.
>6. For at monarken skal kunne vinne sine undersåtters dype kjærlighet og aktelse, bør folket i hans regjeringstid stadig, såvel gjennom skolene som på de offentlige forsamlingsplasser, innprentes betydningen av hans høye kall og hans velsignelsesrike virke.
>7. Vi kommer til å avskaffe all privat utdannelse. I feriene vil elevene med sine pårørende få anledning til å benytte våre læreanstalter til sammenkomster som en slags klubb. Ved disse møter vil lærerne holde frie foredrag over emner som omhandler bl.a. individenes forhold til hverandre, om lover, og de misforståelser som vanligvis oppstår ved en feilaktig oppfatning av menneskenes sosiale stilling, og endelig vil de tale om nye filosofiske tanker som ennå ikke er åpenbart for verden.
Disse teorier vil vi gjøre til trosgrunnsetninger som skal forberede overgangen til vår tro (jødedommen). Når jeg har avsluttet gjennomgåelsen av vår virksomhets program for den nærværende og den kommende tid, vil jeg meddele dere grunntrekkende i disse nye filosofiske teorier.
>8. Vi vet av mange århundrers erfaring at menneskene lever og ledes av ideer, og at de får disse ideer gjennom oppdragelsen, uansett alder, men selvsagt ved anvendelse av forskjellige midler. Vi skal ved vår oppdragelsesmetode vite å ta hånd om og anvende til vår fordel den siste gnist av denne "tankens uavhengighet", som vi allerede for lenge siden har innstilt på mål og ideer som tjener vår sak.
Systemet med innskrenkning av tankevirksomheten er allerede satt ut i livet ved den såkalte anskuelsesundervisning. Anskuelsesundervisningens mål er å sette Goyim ute av stand til å tenke selvstendig. De vil ved den bli som lydige, umælende dyr. Bare ved anskueliggjørelse vil de formå å fatte våre ideer. En av våre beste agenter i Frankrike har allerede utarbeidet et nytt fantastisk system for anskuelsesundervisning.
Misbruk av autoritet
>1. Den juridiske profesjon gjør sine utøvere kalde, grusomme, ubøyelige og prinsippløse. Den leder dem til å anta et livssyn som ikke er menneskelig, men juridisk tillatelig eller legalt uangripelig. Advokatene har blitt vant med å se ting ut fra denne synsvinkelen. Hvilken fordel forsvaret kan bringe dem selv, uten hensyn til sosial rettferdighet.
En advokat nekter seg aldri noe argument, uansett hvilken art det er, bare det er tjenlig til forsvar. For å oppnå sin klients frikjennelse betjener de seg av små spissfindigheter. Ved dette demoraliserer de rettsvesenet og bryter ned respekten for lov og dom.
Vi akter derfor å begrense aksjonsfriheten for denne profesjon og gjøre den til et slags praktiserende byråkrati. Sakførerne vil like lite som dommerne få anledning til å konferere med sakens aktor. De blir gitt saken alene gjennom domstolen. De må sette seg inn i dem utelukkende ved hjelp av forhørsprotokoller og dokumenter, og på dette grunnlag forsvare sine klienter etter disses eksaminasjon i retten, idet de baserer sitt forsvar på tilrettelagte fakta.
Deres honorar bør fastsettes uavhengig av sakens utfall. Deres oppgave blir ganske enkelt å foredra sakens akter for rettens formann, i motsetning til anklagerens, som fører saken på de offentlige myndigheters vegne. Dette vil gjøre prosessen kortere, og man oppnår et hederligere og mer upartisk forsvar bygget på overbevisning, uten tanke på et fristende honorar. Dette vil også sette en stopper for all bestikkelse eller korrupsjon som nå kan finne sted i enkelte lands rettssaler.
Vi skal ødelegge presteskapet
>2. Vi har i lang tid gjort oss umake med å mistenkeliggjøre Goyims presteskap, i folkets øyne, og det har lykkes oss å skade dem i deres virke, noe som ellers i høy grad ville kunne hindre vår fremgang. Goyim prestenes makt og anseelse blant nasjonene synker nå dag for dag.
For øyeblikket hersker det over alt religionsfrihet, og det er derfor bare et tidsspørsmål når den kristne religion synker helt i grus. Det vil falle oss enda lettere å få bukt med de andre religioner, men det er for tidlig å berøre dette nå. Klerikalismen og dens dyrkere vil vi levne et så snevert virkefelt, og dens innflytelse på folket vil bli så sterkt beskåret at den kun blir en skygge av hva den engang var.
>3. Når vår tid er inne til en fullstendig omstyrtelse av pavemakten, skal en ukjent hånd lede folkene til angrep på pavens trone. I det øyeblikk de kaster seg over den, vil vi opptre som Vatikanets beskyttere for å hindre unødig stor blodsutgytelse.
Denne listige anbrakte støtteaksjon vil åpne veien til pavedømmets aller helligste, og ingen makt på jorden skal kunne drive oss ut igjen før vi har undergravet hele helligdommen.
>4. Jødenes konge vil bli en virkelig verdenspave, en patriark for den internasjonale kirke.
>5. Mens vi i overgangstiden oppdrar ungdommen i nye troslærer og senere i vår egen, vil vi unngå åpenlyst å angripe de nåværende kirker og alene bekjempe dem ad kritikkens vei for å fremkalle splittelse og forfall.
>6. Generelt kan vi si at vår nåværende presse vil tilsøle Goyims regjeringer, religioner og institusjoner med en sann sprøyt av uhøvisk og uvederheftig kritikk for å fornedre dem så grundig, som bare vår geniale nasjon er i stand til å gjøre det.
>7. Vår regjeringsmakt blir en analogi til den i guden Vishnus personifiserte allmakt: I hver av våre hundre hender holder vi en fjær til regulering av det store sosiale maskineri. Vi klarer å følge med i alt uten assistanse av det offentlige politi. Det av oss utarbeidede arbeidsreglement for Goyims politi, dets rettigheter og plikter, vil i praksis hindre regjeringene fra å se noe som helst.
Ifølge vårt program kommer en tredjedel av undersåttene til pliktmessig å holde øye med de andre i henhold til prinsippet om frivillig statstjeneste. Det vil da ikke bli betraktet som noe uhederlig å være angiver, men tvert imot som noe rosverdig. På den annen side vil falske angivelser bli strengt straffet, for at ikke spionplikten skal utarte til misbruk.
>8. Våre agenter vil bli hentet fra alle samfunnsklasser, de høyeste som de laveste, blant levemenn av den ledende klasse, blant forleggere, typografer, bokselgere, butikkbetjening, arbeidere, kusker, tjenestefolk og så videre.
Dette "politi", som ikke har noen fullmakt til selvstendig opptreden og derfor er temmelig maktesløst, kommer bare til å opptre som vitner og angivere. Spørsmål om arrestasjoner og granskning av vitneprov vil bli lagt under en ansvarlig gruppe av politikontrollører, og selve arrestasjonene blir utført av det faste gendarmeri og bypoliti.
Hvis noen unnlater å rapportere hva som kommer ham for øye eller øre av politisk interesse, vil vedkommende bli satt under tiltale for å ha skjult et forbrytersk forhold, om det kan bevises at han er skyldig i dette.
>9. Akkurat som våre egne folk nå er pliktige til å angi til kagalen, (jødenes organisasjon), våre frafalne og personer som på en eller annen måte har virket til skade for kagalen, så vil også våre undersåtter i det kommende verdensriket strengt bli bedt om å oppfylle sin statstjenesteplikt som angivere.
Maktmisbruk, bestikkelse og korrupsjon vil bli utryddet gjennom en slik organisasjon. Den vil virke rensende etter den forråtnelsesprosess vi har latt Goyims seder og lover gjennomgå ved listige råd og lokkende teorier om menneskerettigheter.
Hvordan skulle vi vel ha kunnet oppnå stadig å øke forvirringen i Goyims administrasjon, om ikke ved disse midler? Til de viktigste av disse midler hører bruken av agenter, som ved sitt eget slette eksempel kan fremkalle og utvikle hos andre dårlige tilbøyeligheter som egensindighet, selvtekt og fremfor alt bestikkelighet.
Protokoll nummer 18
Arrestasjon av motstandere
>1. Når tiden er inne for å ta særlige politiforholdsregler, ved å sette det nåværende russiske "Okhrana" system i verk (den farligste gift for en stats anseelse), vil vi arrangere skinnopptøyer blant pøbelen, eller ved hjelp av gode talere oppvigle den til å vise langvarig misnøye.
Våre talere vil finne fullt av folk som sympatiserer med dem, og derved får vi et påskudd til husundersøkelse og til å sette folk under særlig oppsyn ved hjelp av våre tjenere i Goyims politistyrker.
>2. Da de fleste deltagere i sammensvergelser drives av sin lyst til den slags fornøyelser og av snakkesalighet, vil vi ikke røre ved dem før vi ser at de går til handling og vi vil nøye oss med å innføre et så og si rapporterende element. Vi må huske på at en makt taper i anseelse hver gang den oppdager en offentlig sammensvergelse rettet mot den selv.
I en slik avsløring ligger det en innrømmelse av svakhet, og hva som verre er - en innrømmelse av at den selv har tatt feil. Det må være bekjent at vi har brutt ned aktelsen for de regjerende fremmede ved hjelp av en hel del private snikmord utført av våre folk, vår hjords blinde får, som lett kan ledes til å utføre forbrytelser, når de bare er av politisk natur. Vi vil tvinge de regjerende til å innrømme sin egen svakhet ved åpent å innføre særlige politiforholdsregler - "Okhrana" - og derved ødelegge deres egen anseelse.
>3. Vår egen hersker vil bli beskyttet av hemmelige livgarder, idet vi ikke vil tillate noen å tenke seg den mulighet at det skulle kunne finnes opprørske elementer han ikke var i stand til å verge seg imot uten å søke ly bak den væpnede makt.
>4. Hvis vi tillot en slik forestilling å feste rot, slik som det skjer blant Goyim nå, ville vi ha underskrevet, om ikke hans egen, så i alle fall hans dynastis dødsdom i en ikke fjern fremtid.
Regjere ved hjelp av frykt
>5. Under en streng iakttakelse av ytre former vil vår hersker gjøre bruk av sin makt utelukkende til nasjonens beste, aldri til sin egen eller dynastiets fordel. Ved stadig å opprettholde det ytre skinn vil hans makt vinne aktelse og beskyttelse blant hans egne undersåtter.
De vil komme til å forgude sin hersker i bevisstheten om at hans vel betyr velferd for hver enkelt av borgerne i landet. På hans makt alene beror samfunnets trivsel.
>6. Åpenlyst å treffe foranstaltninger til monarkens beskyttelse er en erkjennelse av at hans makt står på svake føtter.
>7. Vår monark vil alltid, når han befinner seg i folkemassen, være omgitt av en tilsynelatende interessert skare av menn og kvinner, som liksom tilfeldig opptar plassene nærmest ham og holder alle andre tilbake, angivelig for å opprettholde en respektfull orden i majestetens nærhet. Et godt eksempel for massen på sømmelighet og beskjedenhet.
Om det i folkemassen skulle vise seg en person som søker å trenge seg frem for å overrekke et bønneskrift, bør de forreste rekker motta bønneskriftet og i personens påsyn legge det i kongens hånd, slik at alle kan forstå at kongen selv har mottatt det og at han personlig øver kontroll og ordner alle ting. Skal en varig maktglorie kranse kongens panne må vi ofte høre slike ord: "Om bare Kongen visste det!" eller "Kongen får nok vite det!"
>8. Den mystisikk som omgir herskerens person forsvinner så snart man ser en politivakt oppstilt omkring ham. En slik egger til tross og motstand; urostifteren beregner utsiktene for et heldig attentat, og er han djerv og modig nok vil han benytte den første anledning til angrep. Overfor Goyim har vi hevdet en helt annen oppfatning, men derfor har vi også fått se hva opprettelsen av offisielle sikkerhetsvakter har ført til!
>9. Vårt politi vil arrestere forbrytere allerede ved første, mer eller mindre begrunnede, mistanke. Man kan ikke, av frykt for å dømme en uskyldig, gi mistenkelige personer anledning til å unnslippe, spesielt når det dreier seg om politiske forbrytelser. Overfor slike tilfeller må vi vise oss skånselsløse.
Vi er villige til å ta i betraktning visse formildende omstendigheter ved alminnelige kriminelle forseelser, men vi avviser enhver nåde eller unnskyldning for folk som blander seg opp i statsaffærer, som ingen andre enn regjeringen skal befatte seg med. Politikken frembyr så mange vanskelige problemer, at selv regjeringen ofte ikke er i stand til å løse dem.
Herskere og deres folk
>1. Om vi vil forby enhver innblanding i politiske saker, så vil vi på den annen side oppmuntre til deltagelse i det offentlige liv ved innsendelse av rapporter og ansøkninger med forslag til regjeringen. Alle forslag til sosiale forbedringer vil vi underkaste en omhyggelig granskning.
Dette vil gi oss et innblikk i våre undersåtters ønsker og ideer, som vi deretter vil besvare enten med innvilgelse eller med en utførlig motivert kritikk, egnet til å vise kortsyntheten hos vedkommende forslagsstiller.
>2. En urostifter er som en arrig liten mops som bjeffer til en elefant. Når det gjelder et styre som er vel organisert uten anvendelse av noen truende politistyrke, skjelver en slik hissigpropp uten å ha anelse om "elefantens" styrke og betydning. Man behøver bare på lemfeldig vis å statuere et eksempel, så innstiller mopsen straks bjeffingen, og vifter med halen så snart den får øye på elefanten.
>3. For å berøve de politiske forbrytere deres glorie av mot og tapperhet vil vi sette dem på anklagebenken ved siden av tyver, mordere og andre simple og avskyelige forbrytere. Derved vil den offentlige mening komme til å betrakte de politiske forbrytelser på samme måte, og med den samme forakt, som andre grove forbrytelser.
>4. Vi har gjort vårt beste for å forhindre at Goyim adopterer denne spesielle metoden for behandling av politiske forbrytelser. I dette øyemed har vi benyttet oss av så vel pressen som offentlige foredrag og klokt forfattede historiske lærebøker, hvor den politiske forbryter gjøres til martyr for en eller annen ide til menneskehetens beste. Dette martyrium har vært en virksom reklame. Det har mangedoblet antallet av frihetsidealister og fylt våre agenters rekker med tusener av Goyims folk.
Økonomisk program
>1. Jeg vil i dag snakke om vårt finansielle program. Dette har jeg ventet med inntil jeg nærmet meg slutten av min forelesningsrekke, fordi det utgjør det vanskeligste, det avgjørende og avsluttende avsnitt i vår plan.
Før vi går over til å behandle dette emnet, vil jeg minne om, hva jeg tidligere bare antydningsvis har hevdet, nemlig at gjennomførelsen av vår store plan til syvende og sist beror på løsningen av et tallproblem.
>2. Når vi overtar makten vil vi i egen interesse unnlate å pålegge befolkningen altfor trykkende skatter, idet vår regjering alltid bør huske hvilken rolle den har å spille som faderlig beskytter. Men da den statlige organisasjon kommer til å sluke svære summer, må allikevel de nødvendige midler skaffes tilveie. Vi må derfor behandle dette spørsmål med stor varsomhet, slik at skattebyrden kan bli jevnt fordelt.
>3. Vår regjering vil ved lov lett kunne fastslå selvherskerens besittelsesrett til all eiendom i riket. Han kan om nødvendig gå til inndragning av hvilke som helst summer for å regulere pengesirkulasjonen i landet.
Herav følger at den beste form for beskatning er progressiv skatt på eiendom. Etter dette system vil skattene bli betalt uten vanskeligheter og uten å virke ruinerende, idet skatteprosenten fastsettes proporsjonalt med eiendommens verdi og avkastning.
Det må bli erkjent av de rike at det er deres plikt å ofre noe av sin overflod til staten, fordi den garanterer dem besittelsesretten til resten, og fordi den sikrer dem retten til en fast ærlig fortjeneste. Jeg sier ærlig fordi en ærlig kontroll med den personlige eiendom vil umuliggjøre all plyndring på lovlig grunn.
>4. Denne sosiale reformen må komme ovenfra på vår regjerings initiativ. Det er på høy tid, for den er nødvendig for å bevare freden.
Vi skal ødelegge kapitalen
>5. I beskatning av de fattige ligger spiren til revolusjon. Den virker til skade for riket. Mens man er på jakt etter de små skatter, går man glipp av de store, som skal ramme kapitalistene og hindre opphoping av rikdom på private hender, hvor vi hittil har tillatt den å samle seg, for at den skulle danne en motvekt til Goyims regjeringsmakt - statsfinansene.
>6. Progressiv beskatning vil resultere i langt større statsinntekter enn det system som beskatter alle etter samme takst. Men dette sist nevnte system er for tiden særdeles gunstig for oss, da det skaper uro og misnøye blant Goyim.
>7. Vår hersker vil bygge sin makt på den erkjennelse, at han er en garanti for likevekt og fred i verden. Derfor er det nødvendig og rettferdig, at de rike ofrer en del av sine inntekter for å holde statsmaskineriet i gang. Statens behov bør først og fremst dekkes av dem, som ikke føler noe økonomisk trykk og derfor har midler til å betale med.
>8. Slike forholdsregler gjør det av med den fattiges hat til den rike. Med dette systemet vil han se den rike som en nødvendig stats- og samfunnstøtte, en skaper av fred og velstand. Underklassen vil komme til å innse at rikmannen bidrar med de midler som skaffer dem de sosiale goder.
>9. For at de intelligente skattebetalere ikke skal beklage seg altfor høylydt over de uvante utbetalinger, vil vi gjøre nøyaktig rede for anvendelsen av deres penger, selvfølgelig unntatt slike summer som går til dekning av tronens eller administrasjonens behov.
>10. Regenten vil ikke komme til å ha noen personlig formue, for riket og alt i riket tilhører ham. Enhver begrenset privat besittelse av eiendom ville stå i et motsetningsforhold til prinsippet om regentens alminnelige eiendomsrett.
>11. Herskerens familie, bortsett fra tronarvingen, som vil bli underholdt på statens bekostning, må stille seg til tjeneste for staten eller ta annen beskjeftigelse for å oppnå privat eiendomsrett, da det privilegium å være av kongelig blod ikke vil berettige dem til å leve av statens midler.
>12. Det vil bli innført progressiv stempelskatt på alle kjøp og salg, samt arveavgift. Enhver transaksjon uten stempelmerke vil bli betraktet som ulovlig, og den tidligere eier vil bli nødt til, fra salgets dato inntil det ulovlige forhold blir oppdaget, å betale staten renter etter en viss prosent av det avgiftspliktige beløp.
Alle overdragelsespapirer må avleveres ukentlig til det lokale skattefogdkontor med oppgave over for- og etternavn på så vel gammel som ny eiere, samt begges adresse. En slik framgangsmåte vil bli pålagt alle transaksjoner over et visst beløp, nemlig over hva som er nødvendig for det daglige livs utgifter. Salg av livsnødvengigheter vil kun kreve et alminnelig fastsatt avgiftsstempel.
>13. Tenk bare på hva en slik beskatning vil innbringe! Det mangedobbelte av Goyims statsinntekter!
Vi skaper økonomisk depresjon
>14. Statens grunnfond må alltid inneholde en viss kapital som fast reserve. Alle overskudd av inntekter utover denne reserve skal igjen settes i sirkulasjon. For disse summer skal offentlige arbeider settes i gang.
Initiativet til disse arbeider vil utgå fra regjeringskontorene og vil derved etterhvert øke den arbeidende klasses interesse for staten og dens styre. Av det samme overskudd vil det også bli avsatt en del til premier for oppfinnelser og mønsterverdig produksjon.
>15. Det er svært viktig å ikke tillate selv forholdsvis ubetydelige beløp å bli liggende ubenyttet i statskassen, bortsett fra et anslagsvis nødvendig beløp til bestridelse av de faste større utbetalinger. Pengemassen er til for å sirkulere.
Enhver stagnasjon i pengeomløpet har en skadelig innvirkning på statsmaskineriets gang, idet pengene tjener som smøreolje for mekanismen. En for knapp tilførsel av olje vil hindre maskinens gang.
>16. Det er en kjensgjerning at en stor del av de sirkulerende penger nå er erstattet med rentebærende obligasjoner. Dette har, som ventet, resultert i en kunstig pengeopphoping. Følgene av dette er allerede tilstrekkelig merkbare.
>17. Det skal opprettes et eget regnskapsdepartement, som til enhver tid kan gi monarken full oversikt over statens utgifter og inntekter. Alle disse regnskapsoversikter blir ført à jour til dato, unntatt den løpende og forutgående måneds, ennå ikke avsluttede regnskap.
>18. Som statskassens eier er monarken den eneste person som ikke kan ha noen interesse av å plyndre den. Derfor vil hans kontroll minske risikoen for tap og umuliggjøre all ødselhet.
>19. Regentens representasjonsplikter, som øder monarkens kostbare tid, vil bli avskaffet for at han kan ha full anledning til å beskjeftige seg med statsaffærer. Hans makt vil dermed ikke bli oppstykket og delt mellom tilfeldige mennesker som omgir ham for å kunne sole seg i tronens glans, mindre interesserte i rikets ve og vel enn i egen personlig fordel.
>20. Alle de økonomiske krisene vi så behendig har arrangert i de fremmede land, ble utført ved å trekke kontante penger ut av omløp. Store formuer hopes opp, og regjeringen står uten penger, sog må derfor be om statslån, nettopp av de store kapitalister. Disse lån tynger regjeringene, viss hender blir bundne av all denne gjeld, som krever store renter. En konsentrasjon av all produksjon i kapitalistenes hender har sugd ut folkets produserende evne, og dermed statens rikdommer.
>21. Den nåværende utstedelse av penger motsvarer i alminnelighet ikke det virkelige behov og kan derfor ikke tilfredsstille alle arbeidslivets krav. Pengeutstedelsen bør skje i forhold til befolkningens numeriske og økonomiske fremgang, idet man også tar umyndige barn i betraktning som pengeforbrukere allerede fra fødselen av. En granskning av pengeutstedelsen frembyr et problem av vital betydning for hele verden.
>22. Dere er oppmerksomme på at gullstandarden har vært en ulykke for alle de stater hvor den er innført, fordi gullet ikke har kunnet dekke pengeforbruket. Vi har jo selv gjort vårt beste for å dynge gullet opp og derved, så langt det er mulig, unndra det fra alminnelig sirkulasjon.
Goyimstatene går konkurs
>23. Vi akter å innføre en myntfot basert på landets arbeidskraft, av hvilken art den nå enn måtte bli, papir eller tre. Vår stat vil utstede penger svarende til summen av alle borgeres normale behov, automatisk bevegelig i forhold til folkemengdens bevegelighet ved fødsel og død.
>24. De nødvendige statistiske beregninger med dette for øye, vil bli overtatt av hvert distrikts administrative myndighet.
>25. For å unngå stans i utbetalingene til statens behov vil monarken selv ved et dekret fastsette så vel størrelsen som terminen for utbetaling av slike beløp. Derved gjøres det slutt på finansministrenes nå forekommende favorisering av enkelte institusjoner til skade for andre.
>26. Budsjetter for inntekter og utgifter vil bli ført parallelt. Derfor vil det til enhver tid oppnås klar oversikt over budsjettets stilling.
>27. De planer vi har lagt for reformering av Goyims finansielle prinsipper og institusjoner, vil bli realisert i så forsiktige former, at de ikke vekker uro. Vi vil påvise nødvendigheten av reformer i det forvirrede kaos, som Goyims finansvesen har utartet til.
Vi akter å påvise, at årsaken til den slette finansielle situasjon først og fremst bunner i den kjensgjerning at Goyims regjeringer ved begynnelsen av budsjettåret setter opp et budsjett, viss hovedsum øker fra år til annet - og hvorfor? Det årlige budsjett blir med stor vanskelighet gjennomført inntil utgangen av første halvår.
Deretter må det for neste halvårs vedkommende revideres, og dette reviderte budsjetts beløp varer da i tre måneder. Ved dette tidspunkt må det igjen settes opp et tilleggsbudsjett, som ved finansårets utgang må balanseres gjennom et utligningsbudsjett. Årets budsjett baseres stadig på de foregående års totalutgifter.
Derfor oppstår en årlig avvikelse fra normen på opptil femti prosent. Derfor vil årsbudsjettene i løpet av 10 år vil løpe opp i det 3-dobbelte. Takket være en slik lettsindig budsjettbehandling, som tillates og støttes av de kortsynte Goyim regjeringer, er deres kasser til slutt blitt tømt. Den derpå følgende periode med stadig nye kostbare lån har besørget resten. Goyim statene kan nå snart sies å stå på randen av bankerott.
>28. Dere vil lett forstå at et finansielt styre, som det vi har lurt inn på Goyim, ikke vil passe for oss.
>29. Alle Goyims statslån er bevis på statens avmakt og mangel på forståelse av egen makt og myndighet. Som et Damoklessverd henger lånene over regjeringenes hoder. Isteden for å dekke statens behov ved ekstraordinær beskatning av nasjonen selv, kommer de til oss med utstrakt hånd og tigger våre banker om almisse.
De utenlandske lån er som blodigler, som ikke kan fjernes fra statslegemet før de enten selv faller av, eller det lykkes en sterk regjering å riste dem av. Men Goyim regjeringene rister dem ikke av, tvert imot, de anbringer stadig nye, så statslegemet til slutt må gå til grunne av blodtapet.
Banklånenes "tyranni"
>30. Et lån er en utstedelse av statsobligasjoner som innebærer forpliktelsen til å betale renter, en fast årlig prosent av lånekapitalen. Et fem prosents lån resulterer således i, at staten i løpet av tjue år utbetaler et rentebeløp som er like stort som hele lånesummen, uten at denne derved blir mindre. Om førti år vil lånet være tilbakebetalt to ganger, og om seksti år tre ganger, men enda blir det uforminsket stående som udekket gjeld.
>31. Denne beregning viser klart at staten ved den ordinære beskatning plukker de arme skatteytere for deres siste slanter for å betale de utenlandske kapitalister, hvor de har tatt opp lånene, isteden for å la borgernes surt ervervede, men lojalt innbetalte, skatteskillinger kommer statskassen til gode, og til og med slippe å betale et øre i renter.
>32. I den tid da statslånene ble tatt opp innenlands, betydde de for Goyim bare en overførsel av pengene fra de fattiges lommer til rikmannens pengeskap, men etter at vi, som nødvendig var, bestakk dem til å gå over til utenlandske lån, fløt statenes gull rikelig inn i våre kasser. Alle Goyims folk måtte betale tilbake til oss.
>33. Når vi i dag ved Goyims grenseløse lettsindighet i regjeringsaffærer, ved ministrenes bestikkelighet og andre styrendes finansielle ukyndighet har oppnådd å gjeldsbinde de respektive land med slike beløp, at de aldri vil makte å betale dem tilbake, så bør dere også huske hvilke anstrengelser og hvilke summer dette har kostet oss!
>34. Under vårt styre vil pengeopphoping ikke bli tålt. Det må derfor ikke forekomme andre prosentbærende statspapirer enn 1 % obligasjoner, for at det ikke skal bli utbetalt renter til såkalte blodigler som kun er interesserte i å suge ut rikets kraft. Utstedelsesrett for rentebærende papirer vil utelukkende bli tillagt kommersielle selskaper. Disse vil ikke ha noen vanskelighet med å tilbakebetale lån og renter, fordi de låner for å tjene penger, mens derimot staten låner kun til dekning av utgifter, ikke til operasjoner.
>35. Staten kommer også til å kjøpe industrielle verdipapirer og overgår derved fra å være skyldner og betaler på lån, til å spille den beregnende långivers rolle. Ved en slik forandring gjøres det slutt på pengestagnasjonen, på dagdriveriet og lettsindigheten, som hittil har vært oss til så stor nytte under Goyims styre, men slik ønsker ikke vi å ha det under vårt styre.
>36. Hvor klart kommer ikke tankeløsheten hos disse like frem dyriske Goyim hjerner til syne, blandt annet ved at de, da de tok opp sine lån hos oss, ikke tenkte på den uavvendelige nødvendighet av å måtte bunnskrape statskassen for å kunne betale oss avdrag og renter! Hva hadde vel vært enklere enn å ta de nødvendige beløp fra sine egne?
>37. Det geniale ved vår overlegne intelligens fremtrer tydelig ved at vi har klart å fremstille disse låneaffærene for dem i et slikt lys, at de til og med betrakter dem som fordelaktige for seg!
>38. Når tiden er moden for det vil vi legge fram beregninger og planer som er basert på århundreders erfaring. Disse planene vil komme til å utmerke seg ved en klar og konsis fremstilling, og de vil med overbevisende virkning slå fast for verden våre reformers ubestridelige nytte. Med et slag skal de gjøre slutt på alle de misbruk og andre korrupte forhold vi har fremelsket blant Goyims folk for å underkue dem, men som ikke kan tillates i vårt rike.
>39. Hele vårt budsjett vil bli således innrettet, at verken regenten eller den underordnede tjenestemann ubemerket skal kunne unndra selv det ubetydeligste beløp dets bestemmelse eller anvende det til annet enn det, hvor til det i budsjettplanen var bestemt.
>40. Uten en fast og klar plan er det utelukket å kunne styre land og rike. Selv helter og kjemper går til grunne om de rykker frem uten mål og mening, og uten betryggende reserver.
>41. Goyim herskerne som vi gjennom tidene har lokket bort fra de viktige regjeringsaffærer ved representasjonsplikter, etikette, forlystelser o.s.v., har bare vært stråmenn for vårt styre. Deres tilfeldige stedfortrederes redegjørelse er inspirert, og dermed indirekte forfattet, av våre agenter. Vi har hver gang tilfredsstilt deres kortsynte forstand med løfter om fremtidige besparelser og forbedringer. Besparelser på hva? Ved nye skatter? Slik kunne jo de som leste våre redegjørelser og løfter ha spurt, men de gjorde det ikke.
>42. Dere vet jo hvor langt Goyims uforstand og deres lettsinn har ført dem, og hvilket finansielt uføre de er kommet opp i, tross deres folks beundringsverdige arbeidsmoral og tålmodighet.
Lån og kreditter
>1. Til det jeg snakket om på vårt forrige møte vil jeg nå tilføye en detaljert redegjørelse for de innenlandske lån. På de utenlandske er det overflødig å ofre flere ord. De har gjort oss til eiere av Goyims nasjonalformuer. I vårt rike vil begrepet utlendinger forsvinne. Altså blir det ikke lengre snakk om utenlandske lån.
>2. Vi har benyttet oss av administrasjonens moralske slapphet og regentenes etterlatenhet til å få de utlånte summer dobbelt, tredobbelt, ja firedobbelt igjen. Hvem skulle kunne oppnå det samme av oss? Jeg vil derfor nå bare gjennomgå detaljene for innenlandske lån.
>3. Når staten kunngjør opptagelse av et slikt lån, åpner de tegning på sine veksler, det vil si på prosentbærende papirer. For å gjøre dem tilgjengelige for alle bestemmes deres pris fra hundre til tusen, hvorved der skjer et prisavslag for de som først tegner seg. Dagen etter forhøyes prisen på kunstig måte for å gi inntrykk av at alle kaster seg over disse papirene, og etter noen dagers forløp blir det meddelt at lånet er overtegnet. Her ligger effekten! Dette beviser hvor stor tillit publikum har til statens veksler!
>4. Men så snart komedien er slutt, kommer det nakne faktum til syne. Et nytt passivum, til og med et meget tungtveiende passivum. For amortisering av renter er man nødt til å oppta nye lån, som ikke dekker gjelden. Den gjør bare gjeldsbyrden enda større. Når kreditten er uttømt, må man innføre nye skatter, ikke for å dekke lånet, men rentene. Disse skatter er igjen et passivum, til dekning av passiva.
>5. Senere kommerr tiden for konverteringer, men de reduserer bare rentebetalingen uten å redusere gjelden. Dessuten kan de ikke foretas uten långivernes samtykke. Ved konverteringen foreslår vi at de somm ikke er villige til å konvertere sine obligasjoner må tilbakebetale sine lån. Om man nå tenker seg at alle skulle nekte konvertering og kreve sine penger utbetalt skulle regjeringene sitte bra fast på sin egen krok, og måtte konstatere sin insolvens!
Til all lykke har Goyim regjeringenes undersåtter, ukyndige som de er i finansspørsmål, stadig foretrukket å tape på kursen og få mindre renter fremfor å risikere en omplassering av sine penger. Dermed har de oftere gjort det mulig for regjeringene å minske sine passiva med flere millioner.
>6. Bundne som Goyims regjeringer er av utenlandske lån vil de ikke lenger våge å innlate seg på slike eventyr. De vet meget godt at vi vil komme til å kreve hver krone tilbake.
>7. En erklært statsbankerott vil være et talende bevis på det manglende interessefellesskap mellom folk og regjering.
>8. Særskilt henleder jeg deres oppmerksomhet på denne kjensgjerning: For nærværende blir samtlige innenlandske lån konsolidert ved såkalte midlertidige, det vil si kortsiktige lån. Disse består av penger, som er innsatt i sparebanker eller reservekasser, og som regjeringen kan disponere over i kortere eller lengre tid. De anvendes til rentebetaling på utenlandske lån, og som sikkerhet plasseres tilsvarende verdier i statspapirer.
>9. Ved slike transaksjoner søker Goyim å dekke over skavanker ved statens finanser.
>10. Når vi har satt vår hersker på verdenstronen vil alle disse kunstige finansoperasjoner forsvinne, fordi de er uforenlige med våre interesser. Vi vil stenge de åpne fondsbørsene, idet vi ikke akter å medvirke til en svekkelse av vår prestisje ved å publisere stigning og fall i våre eiendomsmarkeder. Disse skal ved lov settes i permanent pari kurs uten mulighet for noen som helst kursendring. Oppgang følges uvegerlig av nedgang, og det var denne metoden vi benyttet oss av ved vår diskreditering av Goyims offentlige verdipapirer.
>11. Fondsbørsene vil bli byttet ut med mektige rikskredittinnretninger, viss oppgave det blir å taksere industrielle foretak etter bestemte, av regjeringen, oppsatte regler. Disse institusjoner vil, om nødvendig, på en dag kunne kaste ut industrielle verdipapirer verdt hundretalls millioner på markedet, eller kjøpe opp et lignende kvantum. På den måten vil alle industrielle foretak bli avhengig av oss. Som dere vil forstå, kommer vi på denne måten til å skape oss en enestående maktstilling.
Gullets makt
>1. I alt det jeg hittil har omtalt, har jeg forsøkt å gi et sant bilde av de nåværende begivenheters sanne hemmeligheter, og likeså fortidens, som alle munner ut i skjebnens elv, og resultatene vil vise seg i nær fremtid. Jeg har forklart de hemmelige planene hvordan vi behandler de fremmede, og likeledes vår finanspolitikk. Jeg har bare noen få ord å tilføye.
>2. Nåtidens største makt er nå konsentrert på våre hender. Jeg snakker om gullet! I løpet av to dager kan vi fremskaffe hvilke som helst summer fra våre hemmelige skattkamre.
>3. Er det da fortsatt nødvendig for oss å bevise at vårt styre er etter Guds vilje? Er det mulig at vi med slike uhyre rikdommer ikke skal kunne bevise det, at alt det gull vi i så mange århundrer har samlet opp ikke skal hjelpe oss i vår gode sak, det vil si i ordenens gjenopprettelse under vårt styre? Dertil kan det komme til å trenges en viss grad av maktbruk, men orden vil i sin tid bli gjenopprettet.
Vi vil bevise at vi er velgjørere som gjenoppretter fred og frihet for en forpint verden. Vi vil gi verden del i denne fred og frihet, men visselig kun på en betingelse: At de strengt overholder våre lover. Dessuten vil vi gjøre det klart for enhver at frihet ikke består i løssluppenhet, eller i å gjøre hva man vil. Likeledes at en manns stilling eller makt ikke gir ham rett i å forkynne nedbrytende prinsipper slike som religionsfrihet, likhet eller lignende ideer.
Vi vil også gjøre det klart at individuell frihet ikke gir noen rett til å hisse opp seg selv eller andre med latterlige taler til uordnede masser. Vi vil lære verden at den sanne frihet kun består i at en manns person og eiendom er ukrenkelig, så lenge han overholder samfunnslivets lover. At en manns stilling vil avhenge av hans oppfatning av andres rett, og at hans verdighet forbyr ham fantastiske tanker om hans eget ego.
>4. Vår makt vil bli mektig, og den vil beherske og lede, men aldeles ikke følge hopens ledere eller andre folketalere, som roper ut ord uten mening. Ord om de kaller ideale prinsipper og som ikke er annet enn utopiske ideer. Vårt styre vil organisere et ordenssamfunn, hvor folkenes lykke består.
Denne makts anseelse vil skaffe den mystisk tilbedelse, så vel som alle folkeslags underkastelse. En sann makt gir ikke etter for noen makt, selv ikke Guds. Ingen vil våge å nærme seg den i den hensikt å ta bort så mye som den minste trevl av dens makt.
Innføring av lydighet
>1. For at folkene skal venne seg til lydighet, må de vennes til måtehold. Derfor akter vi å begrense produksjonen av luksusartikler. Vi vil dermed forbedre skikkene og høyne moralen, fordi moralen er blitt fordervet ved en stadig rivalisering i overdådige livsvaner.
Vi kommer til å understøtte enhver form for husflid for derigjennom å motvirke det private fabrikk og pengearistokrati. Nødvendigheten av dette framgår også av det faktum, at de store fabrikkherrer ofte, om ikke alltid med forsett, påvirker folkeopinionen imot regjeringen. Arbeiderne i den lokale industri kjenner ikke til arbeidsløshet. Dette knytter dem fast til den eksisterende samfunnsorden og stabiliserer regjeringens makt.
Den største fare for et statsstyre ligger nettopp i arbeidsløshet. Men hos oss vil dens rolle være utspilt, så snart vi har tatt over makten. Likeledes vil all drukkenskap bli forbudt ved lov og straffet som en nedverdigende last, idet menneskene jo blir som dyr under alkoholens innflytelse.
>2. Folkene lar seg bare tvinge til blind lydighet av en sterk hånd som er totalt uavhengig av dem. Ved denne makten føler de det svingende sverdet til forsvar mot alle opprørs tendenser. Hvilken nytte ville de ha av en monark med en engels sjel? Nei, i han må de se personifiseringen av styrke og makt.
>3. En ny hersker skal fremstå, og avløse alle nåværende regenter. Disse regjeringene som har ført en stakket tilværelse som ledere for oss demoraliserte, gudsfornektende folk, hvor anarkiets flammer stadig slo ut og truet med å legge samfunnet i grus. Vår hersker vil innlede sitt dynastis æra med å slukke denne alt fortærende brann.
Han vil se det som sin plikt å tilintetgjøre den slags samfunn, om det så skal skje ved å drukne dem i deres eget blod. Han må danne en velorganisert hær som ivrig vil bekjempe anarkiets smittestoff, som ellers kunne komme til å forgifte regjeringslegemet.
>4. Denne, Guds utkårede, hersker er av himmelen bestemt til å bryte ned de krefter som lot seg lede av instinkt i stedet for av fornuft, av dyrets drifter og ikke av menneskeverdige prinsipper. I vår tid triumferer ennå disse instinktive krefter og gir seg utslag i plyndring og vold under skinn av å hevde frihetens og rettferdighetens prinsipp.
Men på ruinene av disse ødelagte samfunn skal jødenes konges trone bli reist. Ved hans tronbestigelse er deres saga til ende. De skal feies vekk, slik at intet smuss skal ligge på vår herskers vei.
>5. Da er det vi skal si til nasjonene: "Takk nå Gud og bøy kne for ham, som på sitt åsyn bærer forutbestemmelsens merke, og viss lykkestjerne Gud selv har ledet for at han, og han alene, skulle frigjøre dere fra det ondes makt!"
Protokoll nummer 24
En herskers kvaliteter
>1. Jeg vil nå fortelle dere på hvilken måte kong Davids dynasti skal befestes og slå rot i alle jordens land.
>2. Vår fremgangsmåte for å sikre dynastiet vil i det store og hele falle sammen med de prinsipper våre vise menn har brukt for å legge ledelsen av verdens anliggender i våre hender, nemlig gjennom oppdragelsen å bestemme retningen av menneskenes tankegang.
>3. Det vil bli forbeholdt etterkommere av Davids ætt å oppfostre kongene og deres etterfølgere. Disse vil bli innsatt ikke ifølge noen arverett, men utelukkende i kraft av sine personlige fortrinn. De vil bli innvidd i våre hemmelige politiske mysterier og regjeringsplaner med plikt til aldri å røpe disse for noen. Slike forholdsregler er nødvendige, fordi det må være klart for alle at kun de som er blitt innvidd i statskunstens mysterier kan regjere.
>4. Kun de få utvalgte vil bli meddelt instruksjoner om hvordan våre planer skal iverksettes i praksis. Ved utnyttelse av mange århundrers erfaring gjennom iakttakelser av det politiske og økonomiske liv og studium av de sosiale vitenskaper, har vi ervervet oss en dyp kunnskap om de lover som selve naturen har fastsatt til regulering av de menneskelige forhold. I alt dette vil de utvalgte bli undervist.
>5. Monarkenes direkte arvtagere vil bli forbigått dersom de i løpet av sin utdannelsestid viser seg å være av en lettsindig eller svak karakter, eller om de skulle røpe andre egenskaper som gjør dem uskikket som regenter eller som bærere av den kongelige verdighet.
>6. Kun personer som er i stand til å regjere med en fast, ja gjerne hard hånd, vil av våre eldste bli betrodd regjeringsmakt.
>7. Om monarken, på grunn av sykdom, svekkes i sin viljekraft eller på annen måte blir udugelig som regent, må han etter loven overlate regjeringstøylene i nye, og mer handlekraftige personer.
>8. Kongens planer, så vel de aktuelle, og i enda større grad, slike som tar sikte på fremtiden, skal være ukjente, selv av hans nærmeste rådgivere.
Jødenes konge
>9. Bare monarken og de tre som innviet ham, vet hva framtiden vil bringe.
>10. I herskerens person, som med en urokkelig viljekraft vil beherske både seg selv og hele menneskeheten, vil alle komme til å se selve skjebnen med dens uransakelige veier. Ingen vil ane herskerens hensikt med de forordninger han utsteder. Derfor våger heller ikke å legge noen hindringer i veien for han.
>11. Det sier seg selv at herskeren besitte en åndskraft som formår å beherske de veldige regjeringsplaner. Han vil derfor ikke bli satt på tronen uten å ha gjennomført en streng prøve av våre lærde menn.
>12. Kongen må tale offentlig til sitt folk, slik at hans undersåtter skal lære å elske og ære ham. En slik forholdsregel vil bringe to makter i kontakt med hverandre, nemlig befolkningen og dens hersker, noe vi hittil, ved bruk av terror, har holdt atskilt fra hverandre i alle land.
>13. Denne terroren har vi stadig vært nødt til å holde ved like, for at disse kreftene hver for seg, lettere skulle komme inn under vår innflytelse.
>14. Jødenes konge må ikke la seg beherske av sine lidenskaper, spesielt ikke av sanselighet. Man må ikke tillate dyriske instinkter å få herredømme over sin fornuft og karakter. Sanselighet ødelegger, sikrere enn alt annet, et menneskes åndsevner og leder dets tanker og følelser på avveier i retning av menneskenaturens vrengebilde - dyriskhet.
>15. Han, som holder folkenes ve og vel i sin hånd, verdensherskeren av Davids sæd må ofre alle personlige lidenskaper til beste for sitt folk.
>16. Vår hersker må være tvers igjennom ulastelig.
- The Protocols of Zion in other languages (English, Swedish, French...)
|
Races? Only one Human race United We Stand, Divided We Fall |
 |
No time to waste. Act now! Tomorrow it will be too late |
|